Gamvik Museum

04/09/2026

Vi minner om tørrfiskdagen på Gamvik museum lørdag 5.september klokken 13.00 - 15.30.
Gratis inngang

24/08/2026

20/07/2026

Vi åpner to små - men viktige utstillinger i Brodtkorbhuset, Gamvik museum i neste uke.

17/07/2026

Vi utsetter dugnaden på "Pramma " til været blir bedre.

25/06/2026

Meld din interesse i kommentarfeltet!

10/05/2026

Matkultursenteret er under etablering !

Et hus der Gamvik kan smake på sin egen historie

Gamvik er formet av havet, årstidene, råvarene og menneskene som har levd her. I generasjoner har kunnskap om fisk, bær, urter, konservering, høsting og hverdagsmat blitt båret videre rundt kjøkkenbord, på kaier, i naust, ved fiskehjeller og i familier. Mye av denne kunnskapen finnes ikke først og fremst i bøker og arkiver. Den finnes i hendene til folk.

Nå ønsker Gamvik museum å gjøre denne kunnskapen synlig, levende og nyttig for framtida. Derfor arbeider vi med planer om å etablere et matkultursenter i Brodtkorbvillaen i Gamvik.

Målet er ikke å lage et vanlig serveringssted. Målet er å skape et åpent kunnskapshus for matkultur, tradisjon, læring og fellesskap. Et sted der barn, unge, eldre, tilflyttere, fiskere, produsenter, kokker, frivillige, skoleelever og besøkende kan møtes for å dele kunnskap, lage mat, smake, fortelle og utvikle nye ideer sammen.

Matkultur handler om langt mer enn oppskrifter. Den handler om arbeid, identitet, ressursforståelse, økonomi, beredskap, håndverk, fellesskap og fortellinger. I Gamvik er dette særlig tydelig. Her har havet gitt grunnlag for arbeid og bosetting. Her har husholdningene lært å bruke hele råvaren. Her har folk saltet, tørket, røkt, kokt, fryst, delt og foredlet maten etter sesong, behov og erfaring.

Denne kunnskapen er verdifull. Men den er også sårbar. Den forsvinner dersom den ikke brukes.

Et matkultursenter i Brodtkorbvillaen skal derfor ikke bare minne oss om hva folk spiste før. Det skal være et sted der gamle kunnskaper tas i bruk på nye måter. Vi vil dokumentere matminner, samle oppskrifter, arrangere kurs, lage generasjonsverksteder, utvikle skoleopplegg og teste nye produkter basert på lokale råvarer fra hav, fjære, mark og utmark.

Vi ser for oss praktiske kurs i fiskebehandling, salting, tørking, røyking, fiskekaker, fiskesuppe, bruk av lever og rogn, bær, urter, tang og tare. Vi ønsker å invitere eldre tradisjonsbærere inn som lærere, og ungdom inn som dokumentatører, formidlere og nytenkere. Vi vil skape arenaer der barn og besteforeldre kan lage mat sammen, og der nye innbyggere kan dele sine egne mattradisjoner med utgangspunkt i råvarer fra Gamvik.

For lokal matkultur er ikke bare det som har vært her lengst. Det er også det som skapes her nå.

Gamvik er et lite kystsamfunn, men ikke et lukket samfunn. Fiskevær har alltid vært preget av bevegelse: fiskere, sjøfolk, handelsfolk, arbeidere, familier, tilflyttere og nye impulser. Derfor skal matkultursenteret også være et flerkulturelt kunnskapshus. Når lokale råvarer møter ulike tradisjoner, oppstår nye smaker og nye fellesskap.

Brodtkorbvillaen gir planene en sterk ramme. Huset ligger i fiskeværet, tett på historien, landskapet og menneskene. Det gjør satsingen konkret. Matkultursenteret skal ikke være en løs idé, men et fysisk sted der man kan komme inn, sette seg ned, delta, lære og bidra.

Vi ønsker at 2027 skal bli et pilotår der vi tester et helt årshjul for matkultursenteret. Vinteren kan handle om skrei, torsk, mølje, salting og tørking. Våren kan handle om dugnad, konservering, fjæra, tang, tare og ville vekster. Sommeren kan åpne huset for besøkende, smaksprøver, historiske matfortellinger og flerkulturelle langbord. Høsten kan samle folk til marked, produktutvikling, røyking, høsting og matberedskap.

Adventstiden kan brukes til juleverksted, matgaver og oppsummering av årets arbeid.

Slik kan Brodtkorbvillaen bli et levende verksted gjennom hele året.

Dette er også et prosjekt om lokal verdiskaping. Gamvik har sterke råvarer og sterke fortellinger. Ved å koble museum, matkultur, reiseliv, skole, frivillighet og småskalaproduksjon kan vi utvikle nye opplevelser og produkter med lokal forankring. Et rent serveringssted kan selge et måltid. Et museum kan gi måltidet mening.

Vår ambisjon er enkel: Vi vil skape et sted der Gamvik kan smake på sin egen historie og samtidig utvikle nye smaker for framtida.

Brodtkorbvillaen kan bli et hus for kunnskap, fellesskap og stolthet. Et hus der gamle teknikker får nytt liv. Et hus der mennesker møtes på tvers av alder, bakgrunn og erfaring. Et hus der maten fra havet, landet og menneskene blir utgangspunkt for læring, inkludering og lokal utvikling.

Det er dette vi nå inviterer lokalsamfunnet, samarbeidspartnere og støttespillere med på å realisere.

Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS

08/05/2026

8.mai frigjørings- og veterandagen

8. mai markerer vi frigjøringen av Norge i 1945 og hedrer alle veteraner som har tjenestegjort for frihet, fred og demokrati, hjemme og ute. Dagen minner oss om at frihet aldri kan tas for gitt.

Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 ble Grunnloven satt ut av spill. Dette er den eneste gangen i vår moderne historie at det demokratiske Norge opphørte å fungere slik det var ment etter 1814. De grunnleggende verdiene som landet vårt er bygget på, folkestyre, rettsstat, ytringsfrihet og personlig frihet ble fratatt oss. Arven fra 1814, som sikret nasjonal selvstendighet og borgerlige rettigheter, ble satt til side av et autoritært regime.

Gjennom 1940 sluttet de grunnlovsfestede statsmaktene gradvis å fungere. Folkets rett til å styre gjennom frie valg og folkevalgte representanter ble opphevet. Politisk virksomhet og fri organisering ble forbudt, den åpne debatten forsvant, og samfunnet ble ensrettet. Etter 25. september 1940 var Nasjonal Samling det eneste lovlige partiet i Norge.

Også maktfordelingsprinsippet selve bærebjelken i et demokratisk samfunn ble satt ut av kraft. Den tyske rikskommissæren Josef Terboven underordnet norsk lov under tysk kontroll, og kunne innføre nye regler og straffetiltak etter okkupasjonsmaktens behov. Resultatet var et samfunn preget av frykt, overvåkning og brutal undertrykkelse. Rettsikkerheten opphørte. Mennesker ble fengslet uten dom, utsatt for tortur og sendt i fangenskap eller til døden. Ytringsfriheten forsvant, og motstand ble møtt med terror.

Erfaringene fra okkupasjonen og motstandskampen har satt dype spor i den norske samfunnsbevisstheten. Historien om krigen handler ikke bare om militær kamp, men om sivilt mot, samhold og viljen til å forsvare demokratiske verdier når de blir truet. Nettopp derfor er 8. mai fortsatt en viktig dag ikke bare som et historisk minne, men som en påminnelse om vårt ansvar i dag.

I en tid preget av uro i Europa, krig på vårt eget kontinent og økende press mot demokratiske institusjoner internasjonalt, fremstår frigjøringsdagen med ny aktualitet. Vi ser igjen hvor sårbare frihet, folkerett og demokratiske samfunn kan være. Det minner oss om hvorfor Norge trenger et sterkt forsvar, internasjonalt samarbeid og en befolkning som verdsetter demokrati og menneskerettigheter.

Samtidig hedrer vi alle norske veteraner som har tjenestegjort etter 1945 i FN-operasjoner, Nato-operasjoner og andre internasjonale oppdrag. Tusener av kvinner og menn har representert Norge i krevende og risikofylte situasjoner, ofte langt hjemmefra. De har bidratt til å beskytte verdier som frihet, sikkerhet og menneskeverd, verdier som også vårt eget samfunn bygger på.

Et raust og demokratisk samfunn må også vise takknemlighet overfor dem som har båret belastningene ved å verne om fellesskapet. Derfor er frigjørings- og veterandagen ikke bare en markering av fortiden, men også en anerkjennelse av innsatsen som fortsatt gjøres for fred og sikkerhet i vår tid.

8. mai handler om å huske hva som stod på spill da demokratiet falt og hva som krevdes for å vinne friheten tilbake. Men dagen handler også om vårt eget ansvar for å verne om disse verdiene videre.

Frihet er ikke noe vi har fått gratis. I fem lange år kjempet mange mot tysk okkupasjon både i og utenfor Norge. Du kan lese mer om krigsårene her: forsvaret...