Historien til Tellevik Kystfort starter i 1898 da den såkalte Kloneskommisjonen la fram sitt arbeid med forslag om opprettelse av et kystfort på Klones (Klauvaneset) på vegne av det norsk festningsartilleriet. Det kan nevnes at Foreningen Tellevik Kystfort trekker sin logo som viser den da gjeldende norske 1844-løven fra dette vedtaket. Det planlagte Klones fort skulle ha tre kanonbatterier samt lyskastere, men grunnet de store kostnadene knyttet til utbyggingen av Bergens befæstninger ble prosjektet skrinlagt, selv om det riktignok kom opp til vurdering igjen ved flere anledninger senere. I stedet ble det vedtatt en billigere løsning med et improvisert batteri på Håøytoppen på den andre siden av fjorden som forble i bruk fram til 1940. Den tyske okkupasjonsmakten gjorde bare begrenset bruk av dette anlegget men så i stedet større verdi i de gamle norske planene fra Kloneskommisjonen. Resultatet ble da at i 1941 ble abeidet med å opprette et kystfort ytterst på Klauveneset påbegynt. Navnet på fortet i tysk nomenklatur ble så "Heeres Küsten Batterie 989 Tellevik", forkortet HKB 989 Tellevik. Fortet var oppsatt med fire tidligere fransk 105mm feltkanoner av typen Schneider samt to 20mm luftvernkanoner og en Renault FT17 stridsvogn til mobilt nærforsvar. Fortet var en del av den såkalte "Atlantikwall", en festningslinje som strakte seg fra grensen til Spania i sør og helt til Petsamo i nord som skulle dekke det tysk-okkuperte Europa mot allierte angrep. Ved fredsslutning i 1945 ble fortet avvæpnet og de fleste bygningene fjernet. I årene etter krigen ble fortet brukt i en periode som HV-fort og var oppsatt med to eks-tyske 75mm panservernkanoner som flyttbar bevæpning. Området begynte siden å gro igjen og forble relativt uforstyrret med unntak av en gradvis nybygging av boliger i nærområdene. Tidlig på 1990-tallet ble byggingen av Nordhordalandsbroen iverksatt og da den stod ferdig i 1994 hadde den gjort et stort innhogg gjennom det gamle fortsområdet. Forsvaret satt i samme tidsrom opp fire små bunkere til å dekke broen og disse representerte da punktum for 100 år med militært nærvær på stedet. I 1995 ble det på lokalt initiativ iverksatt et kulturminnebasert restaureringsprosjekt som hadde til formål å ta vare på den uberørt halvdelen av fortet som fortsatt kunne reddes. Dette var starten på det som i skrivende stund er et 20-årig langt arbeid med å omgjøre fortet til en presentabel museumspark med høy grad av autentisitet. Fortet drives i dag på frivillig basis av Foreningen Tellevik Kystfort og har en fulltidsstilling tilknyttet den daglige driften. Dette gjøres med utgangspunkt i årlig driftstilskudd fra Bergen Kommune som også er grunneier. Foreningen samarbeider med en rekke aktører både lokalt og nasjonalt, hvorav Norsk Folkehjelp, Bergen og Omegn Friluftsråd, Forsvarsmuseet og FN-foreningen kan trekkes fram som særs viktige. Foreningen satser på å tilgjengeliggjøre området for barn og unge samt tilrettelegge for besøk av skoleklasser og har ved undervisning gjennomført flere program med vekt på mineproblematikken i samarbeid med Norsk Folkehjelp. Foreningens mål er å krone verket med et permanent og dimensjonert museumsbygg som kan fungere som en helhetlig ramme for museets samling og fremtidige utstillinger.
