08/05/2026
I dag, 8. mai vaier flagget fritt i vinden i anledning Norges frigjøringsdag, slutten på okkupasjonen 1940–45.
Det tysk-okkuperte Norge var sterkt befestet med over 300 000 til 350 000 tyske utstasjonerte soldater. Noen tyske militære ledere og ivrige nazister hadde planer om å fortsette krigen mot de allierte i Danmark og Norge, og den muligheten ble fryktet av motstandsbevegelsen i begge land, men ble aldri en realitet.
Den tyske øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Karl Dönitz om å overgi seg. Rikskommissær Josef Terboven var blitt avsatt 7. mai og hans myndighet formelt overført til general Franz Böhme. Böhme mottok kapitulasjonsordren fra Dönitz samme dag klokka 21.10. Den allierte kommisjonen kom med fly til Oslo på ettermiddagen 8. mai. De alliertes militærkommisjon leverte kapitulasjonsbetingelsene til Böhme sent på kvelden 8. mai.
Tyske styrker ble pålagt å trekke seg ut av viktige byer og militære installasjoner, og de skulle samles i avgrensete områder. For å gjennomføre kapitulasjonen i Norge fikk tyske styrker beholde sin kommandostruktur, herunder bruke telegraf, radio og et lite antall lette våpen (offiserene fikk blant annet beholde sine pistoler). NRK hadde dessuten nyhetssendinger på tysk, og det ble gitt ut tysk avis. Norske hjemmestyrker holdt til dels vakt sammen med tyske soldater i den første tiden etter kapitulasjonen.
Terboven, Wilhelm Redieß og Heinrich Fehlis tok sine egne liv. Om morgenen 9. mai ankom Quisling til hovedpolitistasjonen Møllergata 19, der han ble arrestert og fengslet. De ledende norske nazistene Sverre Riisnæs, Jonas Lie og Henrik Rogstad forskanset seg på Skallum gård i Bærum. Lie døde av stress og dårlig helse 11. mai, Rogstad skjøt seg, og Riisnæs overga seg til hjemmestyrkene samme dag.
