Romsdalsmuseet - Bud Kystmuseum

17/10/2026

Historie, digitalt fortalt ...

13/10/2026

Datoen: 14. oktober er første vinterdag / faredag ... I dag snur vi primstaven over til vintersiden.

Dagen er også en værmerkedag. Fra gammelt av sa man "som denne dagen er blir vinteren". Hvordan blir vinteren hos deg?
Inndelingen av året i et sommerhalvår og et vinterhalvår går tilbake til den førkristne tidsregningen i Norge. Det ble holdt høstblot ved vinternettene (midt i oktober). Det var en offerfest for Frøy eller de såkalte disene. Slekt og venner ble innbudt til denne festen.

Primstavmerket for 14. oktober var ofte en vott. I følge gamle kalenderskikker var det vanlig å strikke nye votter til årets vintersesong slik at de var ferdig til vinternettene. Votten skal også ha symbolisert en biskophanske; et bilde på pave Calixtus I.
Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid.

Gamle værtegn, og folketro:
Første vinterdag er en viktig merkedag for vinterværet. I store deler av Trøndelag kalte de derfor denne dagen for vinterspåmannen, siden den spår om vinterværet. Over hele landet gjelder denne regelen: Er det godt vær denne dagen, kan man vente en god vinter. Halvparten av Melkeveien fra nordøst spår om vinteren fra og med denne dag til og med Kyndelsmesse. Så mange klumper du kan telle i den – så mange ganger skal snøen falle om vinteren. I Numedal mente man at været fra denne natten og til jul vil gjenta seg fra sommernatt (14. april) til Jonsok.

Når vi nå har snudd primstaven til vintersiden, går den fra denne dagen til og med den 13. april. Denne inndelingen av året går langt tilbake i førkristen tid. Denne dagen og to dager fremover ble feiret som vinterblot i norrøn tid. Da ofret de ”til års og fridar” – for godt år og fred. ofringen har opplagt sammenheng med kalenderskiftet vinterdagen; nå snudde man primstaven over på vintersiden. Man skal forberede seg for vinter og kulde, all innhøsting og ved skal være i hus.

Et gammelt ordspråk fra mange steder i landet sier derfor:
Da skal alt være i hus,
som føder mann og mus.

Bjellene skal tas på hestene, slik at folk skal høre når den kommer – særlig i vintermørket. Hesten følger det forresten lykke med, så den skal du behandle godt. Det beste du kan møte på veien, er hest og kar, og jo mørkere hesten er, jo bedre er det.
I Østerdalen har det alltid vært skikk å si ”jøssenam” (I Jesu navn) når man forlater hesten i stallen om kvelden, for ellers tar de underjordiske og bruker den om natten. Hvis det har skjedd, kommer du til en svett og utslitt hest om morgenen!
Foto: Norsk Folkemuseum.

13/10/2026

Datoen: 14 oktober 1908 ble ballongen "Helvetia" motvillig reddet av fiskebåten "Cimra" på Hustadvika og satte ny verdensrekord i ballongferd mellom Berlin og Bergset

10/10/2026

Trivelig 75-årslag på blåtur til Bud kystmuseum 👍🏻

10/10/2026

Et innlegg på 3 minutter om Roktaforliset ved Gallerskjæra på Hustadvika i 1938

10/10/2026

Datoen: «Titranulykka» mellom den 13. og den 14. oktober 1899 utenfor Frøya, har gått over i historia som ei av dei verste ulukkesnettene i Hustadvika ... Fire båtar frå våre kantar forliste. Det var, «Aktiv» og «Brødrene», frå Bjørnsund, «Prøven», frå Hustad, og «Sleipner», frå Bud.

Desse kom bort ... Gunder Johannesen Bjørnsund, og sonen Karl Johan Gundersen. Nils Pedersen Bjørnsund, og sønnene Peder Nilsen og Nils Nilsen. Petter P. Hesthol og Ole I. Havnæs. Iver J. Kleppen, Andreas H. Gule (Karlsnes), Ole P. Skriverhaug, Ole O. Jekthaug, Ole O. Sæternes og Peder A. P. Inderhaug. Iver I. Skotheim, Knut Peder Eriksen Skotheim og Peder M. Halvorsen Sandvik.

I løpet av natta forliste meir enn 29 båtar, og 141 menn mista livet.

Les mer: «Titranulykka» av Arve Hammerøy i Gammalt frå Fræna, 1999

Illustrasjon: KI

10/10/2026

Helleholm ved kai, tilhørte Anton og Idar Bergseth

Bygd i 1935 på Nordmøre som Heim M-57-H for Kristen Helle, Longva. Lengde 48 fot, ny 60 hk Finnøy. Ombygd og forlenget ved Søviknes verft i 1948 til 60 fot og omdøpt til Helleholm. Maskina ombygd til 70 fot. Senere overtatt av Karsten og Egil Helle og Millard Oterlei, Longva. Solgt i januar 1954 til Lars Ræstad, Molde , solgt i november 1955 til Anton og Idar Bergseth og registrer M-57-BU

Kilde: Båtar i Hustadvika av Bjørn Owe Hjelle
Foto: Romsdalsmuseets fotoarkiv.

10/10/2026

Mk LAKSEN / M-17-BU / Treskrog
Motorkutter bygd 1904 i Molde. Registrert i august 1920 som LAKSEN M-17-BU for Anton J., Ole I. og Ingebrigt J. Bergseth, Ersholmen. Lengda var 43 fot, og maskina var ei 30 hk Heimdal frå 1918. Ombygd på Bolsøy i 1937, og ny lengd er no meld å vere 47 fot. Anton og Idar Bergseth, Ersholmen er no oppførd som eigar. Båten vart ombygd på nytt i 1939. I januar 1956 er båten meld seld til Arne Nordheim, Smedvik i Lofoten, og registrert N-55-BE. Kondemnert i første halvdel av 60-åra. Kilde: Båtar i Hustadvika av Bjørn Owe Hjelle, innsendt av Per Inge Drågen / Foto utlånt av Alf Nygård

08/10/2026

Da har venneforeningen hatt dugnad på Lemholmen. Både nothus og flytebrygge er spylt rein. 👍🏻

08/10/2026