09/05/2025
Epilog:
Hva skjedde så med festningen etter at de norske styrkene forlot den 05. mai?
All ammunisjon og våpen ble konfiskert. Kanonene og alt av stål og metall ble demontert og sendt til Tyskland for omstøpning til nytt krigsmateriell. Alt annet utstyr ble kjørt vekk eller brent. All resterende bygningsmasse ble brent, og kun grunnmurene ble stående igjen. Det var i en periode vakthold på festningen, før den etter hvert ble overlatt til seg selv, helt til frigjøringen. Etter frigjøringen gikk det mange år før det ble bestemt at festningen skulle få status som nasjonalt minnemerke, og skulle tas vare på for ettertida. Lærer Ola Vardehaug fra Hegra var særlig sentral i dette arbeidet.
Hva skjedde så med de som kjempet på festningen? Tatt i betraktning det langvarige artilleriangrepet og de to stormangrepene, er det overraskende lave norske tapstall. Vi har allerede fortalt om de som mistet livet under selve kamphandlingen på og rundt festningen:
Johan Halvdan Olsen - falt under kampen ved Mælen bru 15. april.
Peder Olsen Hofstad - falt under angrepet på Hegra bru 15. april.
Jon Hammer - falt under angrepet på Hegra bru 15. april.
Hans Jørgen Gaden - ble hardt såret under angrepet på Hegra bru 15. april. Døde senere på sykehus.
Per Bergstrøm - falt under angrepet på Hegra bru 15. april.
Eivind Næve - skadet av lufttrykket fra et granatnedslag i løpegrava på festningen 16. april.
Det som er mindre kjent, er de som døde som følge av påkjenningene fra det tøffe oppholdet på festningen:
Odd Beitstad: Pådro seg sterk forkjølelse under oppholdet, noe som senere gikk over til tuberkulose. Døde 04. januar 1943.
Arne Haukvik: Utviklet tuberkulose høsten 1940, og døde 18. februar 1941.
Peder Kvarme, døde 25. august 1943 som følge av hjernebetennelse.
Gustav Smedal: Døde etter langvarig opphold på sanatorium i februar 1945.
Erling P. Øyan fikk en ondartet halssykdom under oppholdet, og døde 05. juli 1940.
Videre var det en del av styrken som startet med illegalt arbeid eller reiste til England for å delta i motstanden der. Disse mistet livet som følge av motstandsarbeid:
Odd Nilsen: Omkom under en sabotasjeaksjon mot Thamshavnbanen i Orkdal i november 1943.
Gunnar Marius Gotås: Flyktet til England og ble fallskjermsoldat. Omkom under en bilulykke i Skottland i mars 1945.
Håkon Horg: Reiste til England og ble sersjant i flyvåpenet. Falt i kamp ved Dunkerque 09. september 1943.
John Paulsen: Deltok i illegalt arbeid og ble arrestert 13.februar 1943. Døde i fangenskap i Tyskland 10. desember 1944.
Tore Aasgård: Deltok i illegalt arbeid, og tok sitt eget liv 23. desember 1943 da Gestapo kom for å arrestere ham.
Det er heller ingen hemmelighet at mange av de som var på festningen slet med store psykiske utfordringer som følge av påkjenningene de var utsatt for. De fleste svært unge gutter, helt uten opplæring og militær erfaring befant seg plutselig i et inferno på jord, under svært kummerlige forhold. Begreper som posttraumatisk lidelse, angstanfall og stressmestring var helt ukjent på den tiden, og det var nok lite eller ingen hjelp å få. Datidens mannsideal gjorde det vel heller ikke så lett å snakke om følelser og psykiske utfordringer. Den 21. oktober 1945 ble Foreningen Hegra 1940 dannet. Det var en eksklusiv forening kun for de som hadde deltatt i kampene. Dette ble en viktig arena i årene framover, og ble dannet for å ivareta kameratskapet og rettighetene til krigsveteranene, men også for å ta vare på festningen og dens historie.
