16/10/2026
𝐑𝐞𝐬𝐭𝐚𝐮𝐫𝐞𝐫𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧 𝐚𝐯 𝐇𝐞𝐫𝐫𝐞𝐠å𝐫𝐝𝐞𝐧
Restaureringen i Herregårdens hovedbygning startet opp i 2024, og mye er skjedd siden den gang.
Gangområdene i første og andre etasje er fargeundersøkt, renset, konservert og malt. En manglende vegg er gjenoppført og dekormalt i «Kammerbordets gemakk» i første etasje. Dermed har vi fått tilbake det såkalte «Confectkammeret» eller «Mørkekammeret» på innsiden med det grønnmalte skapet som omtales i inventariene. Skapet manglet dørene, men under en stor opprydning på loftet ble disse funnet.
I andre etasje er den store salen restaurert med riktig antall vinduer og den pariserblå fargen som undersøkelsene har funnet frem til. De gule silkegardinene er på plass, og det er også lampettene som er kjøpt på auksjoner i Tyskland og Frankrike. Fortsatt mangler lysekroner, speil, bilder og møbler – men disse kommer på plass etter hvert.
Prosjektene som har fått mest fokus denne høsten er restaureringen av «det hvite kammer» ved siden av salen og rommet ved siden av dette. Førstnevnte restaureres til samme periode som salen – mellom 1757 og 1783. Undersøkelsene viser at brystningen, vegger, dører og vinduer vært malt med samme pariserblå farge som i salen. Med tiden håper vi å få på plass det hvite og grønne silketapetet som prydet veggene fra 1733 til slutten av 1700-tallet.
Rommet ved siden av restaureres med utgangspunkt i kongebesøket i 1733, og her er skal en blå paviljongseng på plass. Begge rom utstyres med gardiner slik det beskrives i Herregårdens inventarier. I tillegg til restaureringen foregår det et stort arbeid med vedlikehold av vinduer. I denne omgang er vinduene på førsteetasjens sørvegg og vestveggen til hovedbygningen prioritert. I forbindelse med dette arbeidet blir moderne glass som er satt inn i senere år skiftet ut med munnblåst glass fra Glasshütte Lamberts.
Restaureringen pågår kontinuerlig og i en fast rytme. NIKU gjør bygningshistoriske undersøkelser og konservering, og Malermestrene Juuhl & Bratfoss AS utfører maler- og snekkerarbeid samt vedlikehold av vinduene. En prosjektgruppe sammensatt av Larvik kommune, Vestfoldmuseene og Vestfold fylkeskommune planlegger arbeidet og tar fortløpende vurderinger.
Restaureringen er muliggjort takket være fylkeskommunale tilskudd til Akantusprosjektet i 2022-2023.
