Soldatregisteret - Felttoget i Norge 1940

Soldatregisteret - Felttoget i Norge 1940 Stiftelsen Narviksenteret (www.narviksenteret.no) står bak det nye prosjektet Soldatregisteret (www.soldater.no). april - 10. juni 1940.

Et nasjonalt nettbasert register over nordmennene som deltok i kampene i Norge 9.

På oppfordring publiseres her Bjørnefjellsavtalen av 10. juni 1940. Dette var det eksemplaret som ble gitt oberstløytnan...
11/06/2026

På oppfordring publiseres her Bjørnefjellsavtalen av 10. juni 1940. Dette var det eksemplaret som ble gitt oberstløytnant Harald Wrede Holm. Og nei, denne avtalen er ikke "forsvunnet."

Etter 10. juni 1940. . . To måneder i krig har satt sine spor i herdede ansikter. Nå er felttoget over og disse soldaten...
11/06/2026

Etter 10. juni 1940. . . To måneder i krig har satt sine spor i herdede ansikter. Nå er felttoget over og disse soldatene fra trønderbataljonen har ikke oppnådd det de helst ville. Er det skuffelse vi sporer? Resignasjon? Ettertanke eller en ro som senker seg når våpnene stilner? Ganske sikkert er det motstridende følelser i utfoldelse her. Et bilde sier gjerne mer enn tusen ord, men noen ganger lar ikke bilder seg lett lese.

Foto: Magne Bjørnstad

10. juni 1940 er en så spesiell dag for oss at vi aldri kan la den forbigås i stillhet. Kapitulasjonsdagen, slutten på f...
10/06/2026

10. juni 1940 er en så spesiell dag for oss at vi aldri kan la den forbigås i stillhet. Kapitulasjonsdagen, slutten på felttoget, markerer vi med denne datoen.

Oberstløytnant Harald Wrede Holm fikk av general Otto Ruge det etter hans utsagn "lite gledelige oppdrag å reise til Narvik som forhandler" på vegne av 6. divisjon. Og det var den tyske generalmajor Eduard Dietl han skulle forhandle med. Wrede Holm dro den lange veien sammen med sin kollega fra Forsvarets overkommando, kaptein Jean Michelet. De nådde hovedkvarteret hans, en steinhytte kalt "Solheim", i 04-tiden. Dietl lå og sov, men innfant seg ganske raskt. Begge var de like gamle, født 1889, observerte Wrede-Holm og mente derfor at Dietl ikke kunne klage på sitt karrieremessige avansementtempo.

De gikk inn i Dietls arbeidsværelse. Wrede Holm leverte fullmakten Ruge hadde gitt ham, og meddelte at "Kongen, regjeringen, marinen og flyvåpenet hadde forlatt landet, og at Norge som stat fremdeles var og ville fortsette å være i krig med Tyskland, men at general Ruge hadde fullmakt til å ordne alt som gjaldt tyskernes overtagelse av den faktiske makt i Nord-Norge. Dietls ansikt fikk et strammere uttrykk da jeg sa at vi fremdeles ville fortsette å være i krigstilstand med Tyskland."

Samtalen ble mer temperamentsfull da Wrede Holm informerte Dietl om at Ruge hadde satt demobiliseringen av avdelingene i Øst-Finnmark på vent, og ville fortsette vaktholdet langs grenseområdene til tyskerne rykket inn der. Forslaget fra Ruge, som Wrede Holm videreformidlet, om å opprette en demarkasjonslinje mellom Finnmark og Troms, med et Finnmark fortsatt under norsk administrasjon, fikk Dietl til å fare opp og brøle: "Enten alt eller ingenting." Under denne tyske trusselen om å fortsette kampen, presiserte Wrede Holm at dette ikke var et krav fra norsk side, men et forslag til praktisk løsning av en pågående situasjon.

Den bryske tonen til Dietl imponerte ikke Wrede Holm, som var godt fortrolig med tyske offiserers militære kultur. Han roet seg da også og gikk "over til en tone som er mer alminnelig for oss norske." Dietls stabssjef talte som om han sto foran en stor forsamling og så raskt at Dietl flere ganger måtte be ham ta det langsommere. Den samme August Winther foreslo at de hvilte først før de gjennomgikk tyskernes avtaleutkast, som allerede var klart, men Wrede Holm ville ha hele seansen raskt overstått. Hvis Wrede Holm hadde vært på vandring hele natten, uten søvn, måtte vel tyskeren også klare å forsake hvile.

Det tok sin tid å bli enige om punktenes ordlyd. Etter det spiste de, mens avtalen ble renskrevet. Forskjellige opptrinn inntraff ved bordet. Etterretningsoffiseren Wrede Holm overrasket Dietl ved å skyte inn at Dietls yndlingsuttrykk var "kein Schema" og han visste mer om ham.

Dietl på sin side bemerket: "Jeg forstår Deres følelser, og De vil forstå mine følelser." Men slike forsøk på å etablere en felles forståelse mellom dem var for upassende til at Wrede Holm svarte. Enda mindre da Dietl eplekjekt sa at "englenderne har jo latt dere i stikken." Noen ganger er taushet den beste kommentaren.
"Er det store fiskerier i Nord-Norge nå", ville en tysk offiser vite. - "Ikke nå.""Hvorfor ikke?" - "Fiskerne blir beskutt." Av hvem?" - "Av tyske flygere." Da ble det igjen stille rundt bordet.

Etter maten ble kapitulasjonsavtalen undertegnet. Klokken var 09.15. Et kvarter senere ble også en tilleggsprotokoll undertegnet.
"Det var med bitterhet og sorg i hjertet at jeg satte mitt navn på det triste dokumentet, men jeg måtte jo late som ingenting," skrev Wrede Holm i ettertid.

I Trondheim den dagen ble en lignende avtale undertegnet, da med oberstløytnant Ragnvald Roscher Nielsen som Ruges utsending. Og de første ordene i den avtalen? "I betraktning av den norske 6. divisjons tapre holdning blir den innrømmet nedenstående ærefulle betingelser for nedleggelsen av våpnene."

Avtalene innebar slutten på felttoget, men begynnelsen på en annen historie om kamp, ført på og fra den store Utefronten. Og historien om felttoget som historie var så vidt begynt. Den har siden aldri tatt slutt, noe vi i prosjekt Soldatregisteret daglig lever med og blir en daglig påminnelse om.

Prosjekt Soldatregisteret er nå å finne med egen gruppe på Hudd.no, den norske sosiale plattformen for de konstruktive s...
09/06/2026

Prosjekt Soldatregisteret er nå å finne med egen gruppe på Hudd.no, den norske sosiale plattformen for de konstruktive samtaler. Vi er få der for tiden, men håper å få se flere bli en del av kretsen, og da vil aktiviteten på Hudd.no trappes opp.

Vi registrerer ikke bare soldater i Soldatregisteret. Etter hvert har vi bygget opp en fin oversikt over nordmenn som un...
09/06/2026

Vi registrerer ikke bare soldater i Soldatregisteret. Etter hvert har vi bygget opp en fin oversikt over nordmenn som under felttoget gjorde tjeneste i Norges Statsbaner. Jernbanene utgjorde viktig infrastruktur for støtteapparatet bak fronten under kampene på Østlandet og ble i det lengste forsøkt holdt i gang. Etter krigen ble denne innsatsen belønnet med Deltagermedaljen for de som sto frem og leverte søknad. Som denne Oslo-mannen, den senere ikke så ukjente Sigurd Senje, forfatter av både skjønnlitterære og faglitterære bøker. Den andre verdenskrig satte spor nok hos ham til at han skrev to bøker om menn som valgte den andre siden. Selv kunne Sigurd Senje vise til Deltagermedaljen med rosett, gitt fordi han senere i krigen gikk inn i Reservepolitiet i Sverige. Vi har mange slike i vårt nasjonale register og det er nevnt i profilene deres. Men nå er det de tjenestegjørende i Norges Statsbaner som det gjelder. Vi kan ikke identifisere og registrere bredden av de nordmenn som stilte seg til disposisjon for å holde jernbanene operative for det norske forsvarets sak, og håper da at det vil melde seg norske jernbaneentusiaster som kan hjelpe oss med å gi Norges Statsbaner en langt større plass i Soldatregisteret enn det per idag er realistiske utsikter til.

Avisen "Fremover", desember 1939: "Hva er Deres nyttårsønske, ordfører Broch? - At vi ikke får noen sensasjoner. Ingen h...
08/06/2026

Avisen "Fremover", desember 1939:
"Hva er Deres nyttårsønske, ordfører Broch?
- At vi ikke får noen sensasjoner. Ingen heltedåder for oss. Vi har ofte gjort oss litt storartet av at vi stod nærmere verden enn kanskje noen annen by i landet. Vi har sagt at vi har blodårene til verdens tungindustri gjennom byen vår. Vi hadde vel aldri tenkt at vi skulle få krigen like bak bakkekammen. Røyken fra naboens nedbrente hus og lukten av døde soldater driver inn over landet, og vi kan intet vite om vår egen skjebne uten den ting at vi ikke på noe vilkår og under noen omstendighet vil bli blandet inn. Vi har såvisst ingen ærgjerrighet i å få vår by nevnt i denne tids historie. Det meste vi ønsker oss er en liten, banal linje i Oslo-avisene om at vi har satt opp et nytt bygg eller en ny kai. Aller helst at nå står en ny skole ferdig der oppe."

Slik gikk det ikke. I stedet viste krigen som kom hvordan mennesker kan overraske, hente frem skjulte evner og ordne opp når panikken sprer seg. Gode eller dårlige skussmål fra fredstid sier ikke nødvendigvis noe om hvilke egenskaper et menneske vil vise når det virkelig gjelder. De kan skuffe eller imponere. Narviks ordfører i 1940, Theodor Broch, møtte prøvelsene som byen hans ble utsatt for med rak rygg og spilte en bemerkelsesverdig rolle under felttoget. Broch er en mann vi må få løftet mer frem.

Slaget var tapt, men kampen skulle fortsettes fra Storbritannia. "De av offiserene som ville være med måtte ha pakket og...
07/06/2026

Slaget var tapt, men kampen skulle fortsettes fra Storbritannia. "De av offiserene som ville være med måtte ha pakket og være klar til avmarsj innen kl. 08", meddelte Otto Ruge sine offiserer i Forsvarets overkommando den morgenen, 7. juni 1940. Ingen beordringer var gitt. Ingen av offiserene meldte seg frivillig.

Kronprinsen reiste bare fordi regjeringen krevde det. Også Kong Haakon VII hadde foreslått å bli igjen i Norge. Det overbevisende argumentet til begge var at i Norge ville de miste sin handlefrihet, havne under okkupasjonsmaktens kontroll og i verste fall bli misbrukt for å tjene tyskernes formål - om de nå ikke også ble fraktet til fangenskap i Tyskland. Det ville ikke hjelpe verken Norge, nordmenn eller motstandskampen.

Ganske mange nordmenn hadde problemer med å vise forståelse for beslutningen om å forlate landet. Kronprinsen selv bekymret seg imidlertid ikke for at motstandsviljen og regjeringens anseelse ville svekkes hvis kongen og han dro i eksil: "Jeg tror ikke jeg tenkte så meget på det da. Motstandsviljen var ikke særlig stor på dette tidspunkt, den kom etter hvert. Men det var selvfølgelig et vanskelig valg. Man kan jo aldri vite på forhånd hva konsekvensene blir."

Det var ikke en hvilken som helst dag, men Norges selvstendighetsdag. 7. juni 1905 hadde statsminister Chr. Michelsen erklært unionen for opphørt fordi "Kongen har opphørt å fungere som Konge." 35 år senere dro kong Oscar IIs etterfølger i landflyktighet, men kunne i henhold til grunnloven fortsette å fungere som konge så lenge han var "i felt." Altså måtte en symbolsk kontingent fra Forsvaret følge med ham utenlands.

"Vi sa at vi kom kanskje tilbake, men det var det ingen av partene som trodde", noterte kongens adjutant, oberst Oswald Nordlie, etterpå om øyeblikket da de sa farvel til betjeningen og vaktene før avreise til Tromsø. Kongen var 68 år. Hva lå forut? Hvordan ville krigen gå? Hvor lenge ville den vare?

Et siste Kongen i statsråd ble holdt. Kongen satte sitt navn under en erklæring: "Vi tror at vi snart skal få komme tilbake til et fritt og selvstendig Norge, og vi håper vi skal kunne gjøre det med ære. Den tanken skal bære all vår gjerning der ute, og som vi vet vi har sammen med alle som er heime, den ligger i ordene: Leve Norge! Alt for Norge!" Mot slutten av møtet reiste Kong Haakon seg og tok ordet. Dagen var dobbelt historisk, minnet han forsamlingen om, men når den tunge beslutningen om å forlate landet var tatt, skjedde det fordi avreise var det eneste som kunne gi håp om å gjenvinne fedrelandet. Stort lenger kom ikke kongen før gråten tok ham og han fikk presset frem et "Gud bevare Norge." Aldri hadde kongen og regjeringen stått mer samlet enn akkurat i dette øyeblikket. Aldri hadde grunnloven vist seg mer levedyktig enn nettopp nå.

Under hele felttoget var det overordnede hensynet å få kongefamilien i sikkerhet. Hensynet til Kongehuset, og det å sikre dynastiets fremtid, ble også et av de avgjørende punktene i beslutningen om å gå i eksil og fortsette kampen mot Nazi-Tyskland derfra.

Sterke krefter i Norge arbeidet for at landet skulle forsøke å få til en ordning med okkupasjonsmakten, en dansk løsning, i verste fall et slags Vichysyndrom å pådra seg for ettertiden, som et nasjonalt sår og en skam å måtte leve videre med.

Om kvelden 7. juni gikk Kong Haakon ombord i et lite vaktfartøy som tok ham, Kronprins Olav og adjutantene deres ut til HMS Devonshire, den britiske krysseren som skulle ta 461 passasjerer med seg til Storbritannia. "Når jeg er reist begynner svertekosten å arbeide", sa kongen der og da. Ja, hos nordmenn hvis personlige eksempel vi er mindre stolte over, men det kongen gjorde var å vise hva felttoget hadde handlet om. Det var den nasjonale æren han holdt i sine hender. Kampen mot et nasjonalsosialistisk regime frakoblet alle sivilisatoriske normer, fortsatte. De neste fem årene var Kong Haakon virkelig i felt.

Foto: NTB

"Like før grensen var det en stor bro og jeg med maskingeværet tok stilling der, for å dekke den videre tilbaketrekning....
06/06/2026

"Like før grensen var det en stor bro og jeg med maskingeværet tok stilling der, for å dekke den videre tilbaketrekning. Så kom da tyskerne. Hva vi ikke visste var at det var omtrent da hele sør Norge opp til Trondheim hadde kapitulert. I forlegningen fikk vi beskjed om at de hadde stoppet ved broen og en i vår vaktstyrke – en bondegutt - hadde falt. Vi hadde bussen – kan vel ha vært 30-40 mann – og kjørte til svingen før broen. Først en idiotisk ordre om å vade i isvannet over elven – rakk bare å bli våt til skrittet før ordren ble tilbakekalt. Hadde den ikke blitt det hadde jeg ikke skrevet dette. En viss psykologisk interesse har det kanskje at jeg tenkte: «Nå skal du dø» og jeg var ikke redd. Hadde jeg hatt noen sekunders ettertanke hadde jeg selvsagt vært redd. Noe annet er at mot foran eksekusjonspelotongen vel ofte er uttrykk for forfengelighet snarere enn mot. Når en så allikevel skal dø er det unødvendig å gjøre en dårlig figur."

Mathias Emil Dahl-Hansen skrev disse ordene i 1985-86. Bak dette navnet skjuler forresten mannen som, i egenskap av overrettssakssfører, assisterte aktor Annæus Schjødt under straffesaken mot major Vidkun Quisling høsten 1945. Da er det forresten interessant å merke seg at han nevner eksekusjonspelotong, han som selv ga et beskjedent bidrag til Quislings ferd mot retterstedet på Akershus festning. . .

I aprildagene 1940 meldte Dahl-Hansen seg til tjeneste og havnet da i Kongsvingerbataljonen. Etter avsluttet felttog havnet han i motstandsgruppen til en av sine medsoldater i bataljonen, Max Manus. Dahl-Hansen ble arrestert, men klarte etter en tid på "Bayer'n" å snakke seg ut og tok seg siden over til Storbritannia. På utefronten utmerket han seg i en krevende tjeneste, som sann patriot fra først til sist.

Kongsvingerbataljonen er nå registrert med 104 mann i vårt nasjonale register. Et tresifret antall registrerte på en avdeling er en størrelse som alltid gir en bedre følelse og som peker rette veien. Tusen takk til Helen Dahl-Hansen for å ha sendt oss fotografi og viktig dokumentasjon.

Bergartilleri er noe slit, og soldatene i Bergartilleribataljon nr. 3 på Narvikfronten måtte slite mest av alle. Men kan...
05/06/2026

Bergartilleri er noe slit, og soldatene i Bergartilleribataljon nr. 3 på Narvikfronten måtte slite mest av alle. Men kanonene måtte frem, skulle tyskerne kunne beskytes til rett tid og på de rette stedene. Her får bergartilleristene en håndsrekning av soldater fra 2. kompani i Troms infanteriregiment nr. 16. Der var svenske frivillige med og la tyngden til i krafttakene. "De små nordlänningarna orkade ej dra fram kanonen", skrev en av dem lett eplekjekt etterpå. "Vi bar även fram ammunition." Men for et slit, ja, og hvilken bragd.

Foto: Krigsarkivet, Arninge

Oversøsteren var også med i felttoget. Og nå er hun ført inn i vårt Soldatregister som nr. 165 av mannskapene i vaktkomp...
04/06/2026

Oversøsteren var også med i felttoget. Og nå er hun ført inn i vårt Soldatregister som nr. 165 av mannskapene i vaktkompaniet ved Varde krigsfangeleir utenfor Kristiansund. Selv meldte hun seg til tjeneste som lotte der. Det var innledningsvis 133 tyske fallskjermjegere å passe på, side kom det flere krigsfanger. Begivenhetsløs ble ikke tiden akkurat og av den ene grunn har vi stått på for å få kartlagt hvem som tjenestegjorde i krigsfangeleiren. Med registrering nr. 165 anser vi oss for å være i mål. Hurra for det! Og akkurat denne damen, Torveig Leite, mottok etter krigen Deltagermedaljen for sin tjeneste i april- og maidagene 1940. Dermed har også vårt Deltagermedalje-register blitt enda litt bedre.

Adresse

Kongens Gate 39
Narvik
8514

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Soldatregisteret - Felttoget i Norge 1940 legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Soldatregisteret - Felttoget i Norge 1940:

Snarveier

Del

Type