Norges Hjemmefrontmuseum

Norges Hjemmefrontmuseum Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie.

Norges Hjemmefrontmuseum (NHM) på toppen av Akershus festning er landets ledende institusjon for okkupasjonshistorie. Gjennom sin utstilling, arkiv og bibliotek forsøker museet å "gi et sant og levende bilde av hvilken ulykke og fornedrelse en okkupasjon er for et folk." Museet holder til i bygningen "Det dobbelte batteri og bindingsverkshuset" som stammer fra 16- og 1700 tallet. NHM var tidligere en privat stiftelse, men er fra 1995 et av Forsvarets museer.

Helt fra Australia for å se «angiverbrevet»!!Etter at filmen «Nr. 24» ble tilgjengelig på Netflix, dukker det ofte opp u...
23/04/2026

Helt fra Australia for å se «angiverbrevet»!!

Etter at filmen «Nr. 24» ble tilgjengelig på Netflix, dukker det ofte opp utenlandske turister som ønsker å se «angiverbrevet» som spiller en liten, men viktig rolle i filmen.

Vi har blant annet hatt turister fra Brasil som har spurt etter brevet, og det er også ganske mange skoleelever som spør om vi kan peke det ut for dem.

I dag var det Dale og Shirley fra Melbourne, Australia, som spurte pent om en av oss kunne vise dem brevet fra Erling Solheim.

Dale og Shirley er på rundreise i Europa, og de startet ikke denne reisen kun for å se dette brevet, selvsagt, men ved ankomst Oslo var et besøk hos oss en del av planen basert på filmen de hadde sett.

Den 23. februar 1945 ble et brev til statspolitisjef Erling Søvik plukket ut av Milorgs «postsensur». Milorg hadde oversikt over hvem som sendte brev til politisjefen, så de syntes det var mistenkelig da en mann ved navn Erling Solheim fra Rjukan tok kontakt med Søvik direkte.

Brevet var et angiverbrev som angikk blant annet Gunnar Sønsteby. Sønsteby ble kontaktet, og det ble besluttet at Solheim skulle likvideres. Oppgaven ble gitt til motstandsmennene Henrik Hop og Birger Rasmussen. De utga seg for å være fra Statspolitiet, og sa de skulle bringe med seg Solheim til statspolitiets kontorer i Oslo.

På vei til hovedstaden stoppet de bilen, gikk ut og skøyt Solheim ved en brøytekant langs veien.
Likvidasjonen var ansett som helt nødvendig, da Solheim satt med informasjon som kunne være direkte skadelig for den norske motstandsbevegelsen i krigens siste fase.

Erling Solheim og Gunnar Sønsteby var gode venner i oppveksten på Rjukan, der de pleide å gå lange turer i fjellene sammen.

Brevet i utstillingen er transkribert av den den norske sikringstjenesten.

Kilder:
De likviderte (2023) av Eivind Sæther
Nr. 24 (2024) av Arnfinn Moland og Petter Ringen Johannesen

I går besøkte vi Hjemmefrontmuseet i Rakkestad. Dette ildsjel-drevne museet ble åpnet av daværende HKH Kronprins Harald ...
22/04/2026

I går besøkte vi Hjemmefrontmuseet i Rakkestad.

Dette ildsjel-drevne museet ble åpnet av daværende HKH Kronprins Harald i 1983.

Museet er vel verdt et besøk. For to år siden innviet de en ny utstilling på loftet i det 500 kvadratmeter store bygget. Det er nå utstillinger i tre etasjer.

Museet har en rekke unike gjenstander fra okkupasjonen, flere av dem med provinsens til sentrale personer og historier knyttet til seg.

Den lokale historien løftes fram og museet har et tett samarbeid med den lokale skolen.

Til vanlig er museet åpent søndager fra 12.00 til 15.00. I juli er det åpent hver dag.

Se kommentarfeltet for museets hjemmeside.

20/04/2026

Petter Moens dagbok 📌

Da Norge ble okkupert involverte Petter Moen seg i den illegale pressen. Han begynte med å distribuere illegale aviser, og ble etter hvert redaktør for avisa London-Nytt.

I februar 1944 ble han arrestert og fengslet på Møllergata 19. Der sonet han under svært harde forhold og ble også utsatt for tortur under avhør. Han begynte å skrive ned opplevelsene sine ved å stikke små hull i toalettpapir med en liten stift fra blendingsgardinene. Disse dagboksnotatene rullet han sammen og skjulte i ventilasjonskanalen og under gulvet på cella.

I september samme år ble han, sammen med rundt 50 andre norske fanger, sendt ut av landet på skipet Westphalen som skulle frakte dem til en tysk fangeleir. Før de ankom Tyskland forliste derimot skipet, og Petter Moen omkom.

Før han døde fortalte han en medfange om dagboksnotatene som lå skjult i Møllergata 19. Disse ble funnet etter frigjøringen og utgitt som «Petter Moens Dagbok» i 1949.

Fengselscella i Møllergata 19 er gjenskapt i utstillingen her på museet, og de originale dagbokspapirene finnes i samlingen vår.

motstandskamp

Petter Moens dagbok på polsk, og forhåpentligvis snart på ungarsk!Ungarn er i nyhetene med valg om få dager. Joshua Köny...
10/04/2026

Petter Moens dagbok på polsk, og forhåpentligvis snart på ungarsk!

Ungarn er i nyhetene med valg om få dager. Joshua Könyvek (Joshua bøker) er et uavhengig forlag i Ungarn. De ønsker nå å publisere Petter Moens dagbok på ungarsk, men de trenger litt drahjelp.

De som ønsker å bidra kan gå inn her:

https://4fund.com/hu/tn9brg

Som de selv skriver: “We believe that Moen’s diary is not only of literary value, but also an outstanding historical source: it offers a unique insight into the everyday reality of resistance under occupation and forms an important part of Europe’s shared memory.”

Petter Moen (1901-1944) var, blant annet, redaktør for den illegale avisen London-Nytt, samt Hjemmefrontens "pressesjef" i Oslo, under okkupasjonen. Han ble arrestert i februar 1944 og satt så på Møllergata 19.

Her gjennomlevde han flere lange avhør med grov tortur. I dagboken uttrykker han fortvilelse over å ha måttet oppgi navn på venner under disse avhørene. I september samme år ble Moen sendt mot Tyskland med skipet D/S Westfalen

Skipet hadde 50 norske fanger om bord da det sannsynligvis traff en mine utenfor Göteborg. Kun fem av de norske fangene overlevde havariet. Dagboken hans fra fangenskapet ble «skrevet» på toalettpapir (1400 ark) som han perforerte med en stift og gjemte han i en ventilasjonssjakt. En av de fem norske overlevende fra Westfalen kjente til dette. Dagboken ble derfor funnet etter krigen, og publisert i 1949.

Dagboken ble lest av svært mange i Norge etter utgivelsen. Den har blitt oversatt til engelsk, spansk, italiensk, tysk, dansk og polsk.

Petter Moen står oss særlig nær da vi forvalter hans faktiske dagbok her i våre arkiver, og siden vi har gjenskapt hans celle fra Møllergata 19 i vår utstilling.

I 2025 bidro Norges Hjemmefrontmuseum til at denne viktige dagboken ble publisert på polsk.
Historiefakultetet ved Niculaus Copernicus University/Uniwersytet Mikołaja Kopernika i Torun har gjort en strålende jobb med oversettingen.

Dette viser at denne historien fortsatt er viktig og relevant, og vi er stolte over å ha gitt et lite bidrag til at denne beretningen når flere lesere. Nå håper vi at ungarske lesere snart kan ta del i Petter Moens beretning også.

Ny utstilling!På dagen 86 år etter at Blücher ble senket, åpnet våre gode kollegaer og venner ved Oscarsborg festningsmu...
09/04/2026

Ny utstilling!
På dagen 86 år etter at Blücher ble senket, åpnet våre gode kollegaer og venner ved Oscarsborg festningsmuseum en ny midlertidig utstilling.

Utstillingen viser gjenstander hentet opp fra Blücher høsten 2023. Gjenstandene har i mellomtiden vært igjennom en omfattende konserveringsprosess.

Museet vil i tillegg jevnlig skifte ut gjenstandene med andre objekter etter hvert som konserveringsprosessen skrider frem.

Dette er en utstilling mange bør få med seg. Omvisninger kan bookes via hjemmesidene til Forsvarshistorisk museum.

9. april. Mange av deltakerne fra kampene i 1940 ble senere involvert i motstandskampen. En av disse var den første lede...
09/04/2026

9. april.
Mange av deltakerne fra kampene i 1940 ble senere involvert i motstandskampen. En av disse var den første lederen for Norges Hjemmefrontmuseum, Knut Haugland (1917 – 2009).

Haugland hadde gått radiolinjen på Befalskolen for Ingeniørvåpenet rett før krigen. I 1940 var han telegrafist i handelsflåten, men ble kalt tilbake for å tjenestegjøre i Bergartilleribataljon Nr. 3 på Setermoen.

I boken Operatøren, ført i pennen av Svein Sæter, innrømmet Haugland at han selv etter 1. september 1939 trodde Norge skulle klare å holde seg utenfor krigen. Han forteller videre:

«9. april er en dyster dag i min hukommelse, og i norsk historie. På en måte var jeg forberedt, etter halvannen måneds nøytralitetsvakt og forberedelser i indre Troms».

Som telegrafist i handelsflåten hadde han også flere ganger plukket opp nødsignaler fra torpederte norske skip, men som han fortalte videre:

«På tross av disse varslene kom det tyske angrepet 9. april som et sjokk».

Sitt første møte med tyske avdelinger på Narviks-fronten beskrev han slik:

«Natt til den 24. april hørte jeg for første gang signaler fra fiendtlige sendere. Vi hadde opprettet en radiostasjon øst for Fossbakken ved Gratangen, noen mil Nord for Narvik. Snøen var nesten to og en halv meter djup, og vi gravde oss ned mellom to bjørker som ga kamuflasje for antenna. Det var iskaldt, og skulle holde seg slik i flere uker, men varmen spraket lystig fra en liten ovn midt i det store teltet vårt.

Signalene fra de tyske senderne var så sterke at nøkkelslaget forstyrret tegnene. Fienden var nær. Meldingene var selvfølgelig i chiffer (kode). Jeg prøvde å forstyrre dem ved å stille senderen min inn på samme bølgelengde og holde nøkkelen nede. Snart var det også andre ting enn radiosignaler som nådde oss. Vår fremskutte stasjon på Spanstind ble heftig beskutt av en tysk bombekaster. Flere granater eksploderte like ved, men uten å gjøre noen skade. Vi hadde mer i vente.»

Haugland deltok under alle de 62 dagene felttoget varte. Senere ble det motstandsarbeid i Norge, spesialutdanning i Kompani Linge i Storbritannia, og blant annet deltakelse i Tungtvannsaksjonen.

Haugland ble arrestert to ganger i løpet av okkupasjonen, men klarte hver gang å flykte.

Etter å ha deltatt på Thor Heyerdahls Kon-Tiki ferd i 1947, Ledet Haugland opprettelsen av Kon-Tiki museet fra 1949.

Han hadde altså bakgrunn både fra museumsverdenen og motstandskampen da han ble innvolvert i opprettelsen av Norges Hjemmefrontmuseum i 1962. året etter ble han museets første leder. Museet åpnet 7. mai 1970 og Haugland ble i stillingen til 1983, samtidig som han fortsatte som leder for Kon-Tiki-museet helt frem til 1990, og etter det som styreformann for museet.

Les mer Sven Sæters bok «Operatøren - Knut Hauglands egen beretning» fra 2008.

Vi deler denne lesverdige posten fra ‘Hæren 400 år’ om Edvard Tallaksen:
08/04/2026

Vi deler denne lesverdige posten fra ‘Hæren 400 år’ om Edvard Tallaksen:

Det finnes en rekke eksempler på at barn ble involvert i foreldrenes motstandsarbeid under okkupasjonen. TV 2 har en net...
07/04/2026

Det finnes en rekke eksempler på at barn ble involvert i foreldrenes motstandsarbeid under okkupasjonen. TV 2 har en nettsak ute nå hvor noen blir løftet fram.

For mange kunne dette innebære at de ble nøye instruert av sine foreldre om å holde tett om det de kunne komme til å se eller høre.

Spesielt innenfor hjelp til flukt ble barn involvert, enten fordi hjemmet deres ble benyttet til å skjule ettersøkte i kortere perioder, eller fordi de bodde nær grensen og hadde foreldre eller eldre søsken som var involvert i å lose flyktninger.

I disse tilfellene ble barna en viktig brikke for å kamuflere det illegale arbeidet. Det er også eksempler på at barn var med å lose flyktninger. Ett eksempel er Åge Aulie fra Årnes som var 11 år da krigen var over. Han fikk Deltagermedaljen i 1947 for to års motstandsarbeid som kurer og los for blant annet etterretningsorganisasjonen XU. Hans far og bror var også loser og kurerer.

Da grenselosen Ole Burås ble skutt og drept av norske grensepolitifolk ved Kroksund i Østfold våren 1944, gikk det bare få dager før hans 17 år gamle sønn overtok farens rute. Burås var far til 12 barn. Det siste ble født etter hans død.

Da det jødiske barnehjemmet i Oslo flyktet til Sverige i to puljer høsten 1942 ble ett av barna (Siegmund Korn, født i 1929) sendt for å plukke opp 10 000 kroner som han skjulte i den ene støvelen sin. Pengene gikk fra ett motstandsnettverk til et annet, antakelig for å finansiere flukten. Dette var et kureroppdrag Korn ble satt til å gjøre på egen hånd uten å ha en voksen med seg. Korn ble forøvrig trener for det norske hopplandslaget på 1980-tallet.

På samme måte som de ulike organisasjonene gjerne benyttet kvinner til å frakte meldinger og forsyninger fra ett sted til et annet, kunne barn også benyttes til slikt. Først og fremst fordi de ikke passet inn i fiendens antatte profil av hvem en motstander var. En mann i 20-årene ville ha større sjans for å bli utsatt for en grundig kontroll i en av de mange veikontrollpostene det etter hvert ble mange av, ikke minst i de større byene.

Barn kunne også spille en viktig rolle i holdningskampen. Vi har flere eksempler på dette i museets faste utstilling.

I handelsflåten var det også flere barn som hadde tatt hyre før krigen og som fortsatte å seile i konvoifart. Den yngste var 14 år.

Les hele artikkelen i kommentarfeltet. Den er rikt illustrert med bilder fra Norges Hjemmefrontmuseum.

Gårsdagens aprilsnarrNei, vi hadde ikke originale binders fra den ukjente (og ikke eksisterende) «bindersoperasjonen» ti...
02/04/2026

Gårsdagens aprilsnarr

Nei, vi hadde ikke originale binders fra den ukjente (og ikke eksisterende) «bindersoperasjonen» til salgs i museumsbutikken for 40 kroner stk. Vi er imidlertid godt fornøyde med resultatet av spøken.

Spøken ble blant annet plukket opp av NTB og videreformidlet i Aftenposten, VG og noen lokalaviser rundt omkring. I Dagbladet ble det plass til noen kommentarer fra museet. Takk til alle som ringte og sendte epost for å sikre seg disse bindersene. Den største bestillingen var på 120 stk. Alle har så langt tatt spøken med godt humør.

Siden vi ønsker å formidle pålitelig kunnskap om okkupasjonen og motstandskampen, er det viktig for oss å forklare hva som var sant og hva som ikke stemte i den historien vi la ut i går.

Personen Svein-Finn Tanngard, som ifølge vår spøk var ansatt ved legasjonens pressekontor og ledet «bindersoperasjonen», har aldri eksistert. Det oppstod heller ikke en akutt mangel på binders i Norge våren 1942.

Hadde en slik operasjon blitt utført er det imidlertid ikke usannsynlig at nettopp legasjonens pressekontor ville vært involvert.

Vi siterte Kompani Linge-veteran og senere okkupasjonshistoriker Ragnar Ulstein (1920-2019) fra et NRK-intervju i 2010 hvor han fortalte om betydningen av bindersen under okkupasjonen:

«Det ga nordmenn en følelse av at de hørte sammen. At man var en nasjonal gruppe som stod imot en dødelig fiende. Bindersen skulle vise hvor hjertet stod».

Dette sitatet er reelt, og det ville ikke falle oss inn å tukle med sitater eller fortellinger til ekte mennesker, så lenge de ikke har mulighet til å godkjenne en slik spøk selv.

Bindersesken på bildet er en gammel eske med spiker fra Christiania Spigerverk og de to avbildede bindersene er fra museets rekvisitalager hvor vi plukket ut to vi syntes så minst moderne ut.

De ligger oppå et direktiv om stille sabotasje, og dette er et ganske interessant skriv med forslag til hvordan man over tid kan sabotere på arbeidsplassen uten at man påkaller seg oppmerksomhet og mistanke.

Der står det blant annet at man kan «Forsinke arbeidet ved slavisk å følge alle forskrifter». Det samsvarer med liknende tips skissert i Simple Sabotage Field Manual, produsert av OSS (forløperen til CIA) i 1944 og avgradert i 2008.

I OSS-manualen står det blant annet: «1. Insist on doing everything through «channels». Never permit short-cuts to be taken in order to expedite decisions. 2. When possible, refere all matters to committees for “further study and consideration.” 3. Bring up irrelevant issues as frequently as possible.”

Alt dette ble altså betegnet som effektiv sabotasje av arbeidsplassen, og det kan jo være noe å tenke på neste gang man sitter i et Teams-møte som varer litt for lenge.

God påske fra oss på Norges Hjemmefrontmuseum. Vi er åpne hele påska, men selger altså ikke binders, foreløpig.

Et unikt tilbud i museumsbutikkenVi har fått inn to originale pakker med binders fra 1942 og historien bak nettopp disse...
01/04/2026

Et unikt tilbud i museumsbutikken

Vi har fått inn to originale pakker med binders fra 1942 og historien bak nettopp disse pakkene er ganske spesiell!

Den ene pakken er uåpnet og går inn i museets samling, mens den andre er godt under halvfull. Det er de siste bindersene i denne pakken du nå kan sikre deg.

Disse siste originale bindersene selger vi ut enkeltvis for 40 kroner stykke, og midlene går uavkortet til konserveringsavdelingen. Møt i museets resepsjon og si: «samhold og sluttede rekker!», så får du 10 kroner i avslag.

Tidlig i 1942 oppstod det en akutt mangel på binders i det okkuperte Norge. Bindersen hadde i lengre tid blitt benyttet som et subtilt tegn på motstand mot okkupasjonen, Nasjonal Samling og nazifiseringen.

Som historiker og Kompani Linge-veteran Ragnar Ulstein beskrev bruken av binders i et intervju i 2010: «Det ga nordmenn en følelse av at de hørte sammen. At man var en nasjonal gruppe som stod imot en dødelig fiende. Bindersen skulle vise hvor hjertet stod».

Ved Den norske legasjonen Stockholm ble man redd for at et synkende antall synlige binders i jakkeslag, spesielt i hovedstaden, ville få en negativ psykisk smitteeffekt og påvirke det samholdet folk forsøkte å opprettholde i en tid da det meste gikk bra for Nazi-Tyskland.

10 esker med 1000 binders i hver ble hasteinnkjøpt i Stockholm og sendt inn på en kurérrute rett sør for Kongsvinger. Dette var en rute som normalt kun ble benyttet av XU, men etter «bindersaksjonen» ble ruta av de innvidde kun benevnt som «bindersen». Det var Svein-Finn Tanngard ved legasjonens pressekontor som planla og ledet operasjonen.

Over 9000 binders ble distribuert, men fra denne operasjonen har vi nå litt over 100 binders vi selger til våre besøkende, etter at alle medlemmer av venneforeningen har fått sin egen i gave. Skaff deg en original binders til 8. mai!

Allsidige ansatte!Den gamle celledøren fra Møllergata 19 har vært en del av utstillingen siden åpningen i 1970. Under va...
31/03/2026

Allsidige ansatte!

Den gamle celledøren fra Møllergata 19 har vært en del av utstillingen siden åpningen i 1970.

Under vanlig vedlikehold for noen dager siden, gikk den i vranglås da vi skulle skifte en lyspære.

Ingen av museets ansatte hadde noen erfaring med å bryte seg INN i en fengselscelle før, men Carole, som har jobbet ved museet siden 2002, tok på seg oppgaven.

Som en tigerkatt ålte hun seg inn gjennom en trang liten sjakt ved gulvet og fikk lys i den gamle cella igjen. La oss håpe hun ikke trenger denne kunnskapen senere i livet.

Adresse

Bygning 21, Postboks 1550 Sentrum
Oslo
0015

Åpningstider

Mandag 10:00 - 16:00
Tirsdag 10:00 - 16:00
Onsdag 10:00 - 16:00
Torsdag 10:00 - 16:00
Fredag 10:00 - 16:00
Lørdag 10:00 - 16:00
Søndag 10:00 - 16:00

Telefon

+4723093138

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Norges Hjemmefrontmuseum legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Norges Hjemmefrontmuseum:

Snarveier

Del

Type