Naturhistorisk museum, Oslo

11/05/2026

Hver årstid forandrer Botanisk hage, og våren gir den sitt helt eget uttrykk. Opplev fargene, lyset og stemningen, og se hvordan plantene våkner etter vinteren.

Botanisk hage er åpen hver dag og gratis for alle

09/05/2026

I dag er det verdensdagen for trekkfugler. Årets tema er folkeforskning og hvor viktig det er å dele sine observasjoner av trekkfugler for bevaring og forskning.

Med sitt mangfold av planter gir Botanisk hage gode livsvilkår for mange fuglearter. Her finner også trekkfugler et viktig stoppested under vår- og høsttrekket. Siden 1977 har det blitt ført oversikt over hvilke arter som er observert i hagen.

Denne uka tok denne svarttrosten turen innom. Hvilke fugler har du sett i hagen i det siste?

04/05/2026

Hver helg frem til oktober har vi omvisninger i Botanisk hage. Se programmet for tid og sted (https://www.nhm.uio.no/hva-skjer/botaniskhage/omvisningbotaniskhage/).

29/04/2026

Jordskjelv på Østlandet – hvordan er det mulig?
De fleste jordskjelv skjer i land som ligger over jordplater som kolliderer (som i Andesfjellene og Himalaya), glir forbi hverandre (California) eller trekkes fra hverandre (Island). Men Norge gjør ikke det.

Forrige helgs jordskjelv kan forklares med at store deler av Østlandet ligger over Oslofeltet, et såkalt riftområde der jordskorpa en gang begynte å sprekke opp, men stoppet opp før det ble fullført.

Selv små endringer i spenning i jordskorpa kan få slike gamle sprekker til å bevege seg - og vi får jordskjelv.

27/04/2026

Altfor mange insekter i Norge er utryddingstruet. En fjerdedel av våre sommerfuglarter står allerede på rødlista, og flere insektgrupper er i kraftig tilbakegang.

Hovedårsakene er tap av leveområder gjennom industrialisert jord- og skogbruk, nedbygging av natur langs kysten og klimaendringer som gjør at arter forflytter seg nordover.

Førsteamanuensis Hallvard Elven fra museet skal snakke om dette under Frokost i Klimahuset: Hva forteller sommefuglene?. Arrangementet er gratis, og vi serverer kaffe og frokost! ☕️

Mens vi venter på det kan du lese mer om bakgrunnen for hvorfor så mange insekter er utrydningstruet:

Insekter utsettes for stadig press. De verste fiendene er klima endringene, nedbyggingen av naturen og hvordan det moderne jordbruket og skogbruket drives i dag.

21/04/2026

I Botanisk hage finner du over 4500 levende plantearter. Men visste du at vi også har en nasjonal frøbank med over 400 plantearter og underarter som holdes i kunstig hvile? Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid. Dette er dermed viktig beredskap for å bevare det norske plantemangfoldet hvor hele 475 karplantearter er utrydningstruet🌱

Nasjonal frøbank inneholder frø av plantearter fra hele Norge. Frøene er samlet inn av ansatte ved Naturhistorisk museum, botanikere fra de andre fem botaniske hagene i Norge (Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) og floravoktere i Norsk Botanisk Forening. Hver innsamling av frø dokumenteres i en database med navn på samleren, lokalitet, habitat, koordinater, høyde over havet, hvor mange individer det ble samlet av og antall frø.

Frøinnsamlingen er del av et større samarbeid mellom Botanisk hage i Oslo og de fem andre botaniske hagene i Norge om å bevare de truede ville plantene.

19/04/2026

Det er en dendritt, som har et mønster som kan se ut som en plante, derfor tror mange at det er et plantefossil. Det er et naturlig mønster som blir laget av mineraler som vokser inni små sprekker i kalkstein og agat. Det blir laget når vann tar med seg små mineraler og legger dem igjen inni sprekkene.

Å kjenne forskjellenpå ekte fossiler og ting som bare ligner, hjelper oss å forstå både fortiden og framtiden til jorda🌎

17/04/2026

I naturen bor mange insekter i død ved og gamle, hule trær. Men i byer og ryddige hager er det ofte vanskelig for dem å finne et sted å bo. For å gjøre boligmarkedet litt mer rettferdig for insektene, kan vi lage insektshotell! Slike «hotell» gir egg, larver, bier, humler og veps et trygt sted å utvikle seg.

Det er viktig arbeid – for insektene sliter. Vi er alle avhengige av dem, både planter, dyr og mennesker. De pollinerer planter, også de vi spiser og bruker i medisiner, og er samtidig mat for mange andre dyr. Insektene er helt sentrale i flere grunnleggende økologiske prosesser.

I Botanisk hage har vi et eget insekthotell der du kan lære mer om insekter og hvorfor de er så viktige. Hotellet har 10 kameraer og 6 sensorer, slik at du og forskere kan følge med på hva som skjer på innsiden. Her samler vi inn data for å forstå insektene bedre og avsløre noen av deres hemmeligheter.

26.april er det insektsdagen! Da kan du:
🐝 lage ditt eget insektshotell og ta det med hjem
🐝 starte ditt første «hotell» og hjelpe insektene i nærmiljøet
🐝 møte en insektforsker
🐝 bli med på humlevandring i Botanisk hage

14/04/2026

Vår i Tøyen Bee & Bee🐝

Det er vår i Botanisk hage, og i Tøyen Bee & Bee har de første hotellgjestene våknet til liv etter vinteren. I påsken klekket de aller første, nemlig hagemurerbiene som har overvintret som pupper inne i Kongelosjen. Nå svermer hann-hagemurerbiene utenfor Kongelosjen i håp om at det snart skal komme ut noen nyutsprungne, paringsklare biepiker.

Også andre steder i hotellet begynner dyrene å røre på seg. En vårmurerveps som overvintret i Ekkokammeret våknet nettopp fra dvalen og sitter nå og lurer på om den våger seg ut.

Kameraene i Tøyen Bee & Bee er på plass igjen etter vinteren. Nå går det atter an å følge med på livet i hotellet via hotellets egen nettside: https://www.nhm.uio.no/toyen-bee-and-bee/

Og ønsker du deg ditt eget insekthotell? Bli med og bygg et på insektdagen den 26. april da vel!

10/04/2026

– Når sopplukkere ser mange små og hvite larver i sopp, er de som oftest vennene mine, ler Geir Søli, entomolog fra Naturhistorisk museum.

Da Søli begynte å jobbe med soppmygg i Norge på 80-tallet, var han den eneste i Norge som jobbet med den arten. Hans doktorgrad bidro til en dobling av antall oppdagede arter i Norge, og siden det har han funnet mange flere.

I samlingen på Naturhistorisk museum har Søli lagt inn mange hundre soppmygg som er nye for vitenskapen.

– Drivkraften min er å beskrive mangfoldet i naturen.

Les hele saken:

For å se forskjell på landets nesten tusen ulike arter av sopp mygg, må forskerne granske de flotte kjønnsorganene deres.

10/04/2026

Til helgen kommer det til å stinke i Victoriahuset!

To svære Amorphophallus konjac, som ofte kalles «lik-blomsten, står nå og blomstrer. Med en mørkerød farge, og en uappetittlig stank, gjør den det den kan for å trekke til seg pollinatorer på jakt etter et kjøttfullt måltid.

Det som ser ut som en kjempestor blomst er egentlig mange små blomster på en kolbe, omgitt av et enormt høyblad. Det meste av kolben er uten blomster, og det er her den vonde lukten kommer fra. Den enorme kolben varmer seg opp for å spre lukten. Da fordamper det også mye vann som du kan se samle seg som dråper på kolben.

Titter du ned i høybladet ser du de hvite hannblomstene, og under disse igjen sitter hunnblomstene. Når et insekt kravler ned i høybladet, kommer det seg ikke ut uten å ta med seg pollen, og hvis neste illeluktende sted den flyr er en ny plante, vil den pollinere hunnblomstene der.

Blomstringen varer bare et par dager. Deretter visner den bort, før et nytt skudd sendes opp. Dette skuddet blir til noe som ser ut som et lite tre, men egentlig er det ett enslig blad. Bladet samler næring til en knoll, som igjen kan sende opp en ny «lik-blomst».