Jødisk Museum i Oslo

Jødisk Museum i Oslo Oslo Jewish Museum opened in 2008, and welcomes visitors to its events and exhibitions on Jewish life.

Jødisk Museum i Oslo ble dannet som en stiftelse i 2003, og åpnet dørene i 2008 i den gamle synagogen i Calmeyers gate 15B. I lokalene lå det en synagoge fra 1921 til 1942, og mange av jødene som innvandret til Norge fra midten av 1800-tallet bodde i Hausmannskvartalene, strøket der Calmeyers gate ligger, og nedre Grünerløkka. Museets formål er å samle, bevare, forske på og formidle pålitelig kunn

skap om og skape økt forståelse om jødenes historie i Norge, kunnskap om jødisk kultur, dagligliv, religiøs praksis og integrering i det norske samfunnet, og å være en generator og inspirator for kulturell aktivitet, kunnskapsformidling og debatt. Museet ønsker å være en brobygger mellom de jødiske miljøer og storsamfunnet. Jødisk Museum i Oslo holder foredrag, konserter, skiftende utstillinger samt annen utadrettet kulturvirksomhet. Temaer som museet skal behandle, er jødisk kultur, tradisjon og historie samt jødedom i sin alminnelighet.

UTLYSNINGJødisk Museum i Oslo deler ut en pris til "personer eller organisasjoner som fremmer eller har fremmet jødisk k...
21/04/2026

UTLYSNING

Jødisk Museum i Oslo deler ut en pris til "personer eller organisasjoner som fremmer eller har fremmet jødisk kultur, identitet og interesse for norsk-jødisk historie og jødisk liv i Norge".

ALLE INVITERES TIL Å NOMINERE KANDIDATER. Begrunnede forslag kan sendes til [email protected] innen 1. mai.

Prisen ble delt ut for første gang i fjor. På bildene: Prisvinnere i 2025, professor emeritus ved Universitet i Oslo Einhart Lorenz og Jødisk Kulturfestival Trondheim, ved Rita Abrahamsen (bildet), Henriette Kahn og Tine Komissar.

Se kriterier og mer om prisen på https://www.jodiskmuseumoslo.no/kulturpris

🎭✨Purim i 1926 – fest, fellesskap og tradisjon✨🎭På dette bildet ser vi Mosaisk kvinneforening feire purim i 1926. Kostym...
04/03/2026

🎭✨Purim i 1926 – fest, fellesskap og tradisjon✨🎭

På dette bildet ser vi Mosaisk kvinneforening feire purim i 1926. Kostymene og stemningen vitner om en høytid fylt av glede – og om et sterkt fellesskap i det jødiske miljøet.

Purim er en av de mest livsglade høytidene i jødisk tradisjon. Den markerer fortellingen fra Esters bok, der mot og samhold redder det jødiske folket. Høytiden feires med opplesning av Esters bok, gaver til venner og trengende, festmåltider, og ikke minst utkledning og humor.

Mosaisk kvinneforening var en viktig del av menighetens sosiale og kulturelle arbeid, og bidro til å holde tradisjoner levende gjennom arrangementer og fellesskap.

Mye har forandret seg siden 1926, men purim feires fortsatt av mange på de samme måtene i dag, med lesning av Esters bok, utkledning, mishloach manot (matgaver) og festlig samvær.

📸 Bildet er hentet fra samlingen til Jødisk Museum Oslo.

Mars er i gang!🌷Gjenstanden denne måneden er et portrettmaleri av Arthur von Halle (1885-1948). Han var en tysk-jødisk f...
02/03/2026

Mars er i gang!🌷
Gjenstanden denne måneden er et portrettmaleri av Arthur von Halle (1885-1948). Han var en tysk-jødisk forretningsmann, som etter nazistenes anslag mot jødene på 1930-tallet, flyktet fra landet.

Arthur og hans kone Elfriede (f. Nathan), fikk opphold i Oslo, med hjelp av Elfriedes slekning Einar Nathan. Deres to døtre fikk plass i en kindertransport. Ingrid ble sendt til USA, og Ursula til England. Ekteparet planla å dra videre til datteren i USA, men den tyske okkupasjonen 9. april 1940 satte en stopper for dette.

Ekteparet bodde i et hus i Nittedal da arrestasjonene av jødene begynte høsten 1942. Huset de bodde i ble eid av Einar Nathans søster Mary, som var gift med politimajor i Ordenspolitet Egil Hoel. Hoel var et sentralt medlem i Nasjonal Samling, og fikk via sine kontakter med Vidkun Quisling, strøket sin kone fra registeret over jøder i Norge. Han hjalp også ekteparet von Halle med å flykte til Sverige i desember samme år.

Etter frigjøringen ble Arthur og Elfriede gjenforent med døtrene i New York.

Les mer om ekteparet von Halle på nettsiden: https://www.jodiskmuseumoslo.no/mars-2026

Over 1200 norske jøder klarte å flykte til Sverige under nazistenes forfølgelser, men Sverige tok også imot jødiske flyk...
18/02/2026

Over 1200 norske jøder klarte å flykte til Sverige under nazistenes forfølgelser, men Sverige tok også imot jødiske flyktninger fra andre land – blant annet Danmark.

7500 av Danmarks 8000 jøder kom seg til Sverige i krigsårene. Av de danske og norske flykningene, vendte de fleste tilbake, men noen ble igjen. Flyktningene som ble, har vært med på å forme det jødiske samfunnet i Sverige.

Første bilde viser fluktrutene fra Danmark. Denne historien formidles også ved Judiska museet, som vi nylig har besøkt.

Bilde 2-4 viser andre deler av utstillingen i den tidligere synagogen, som i dag huser Stockholms jødiske museum.🕍

Februar er her, og det er tid for månedens gjenstand!🩵Denne måneden retter vi oppmerksomhet mot den dansk-norske jødiske...
02/02/2026

Februar er her, og det er tid for månedens gjenstand!🩵

Denne måneden retter vi oppmerksomhet mot den dansk-norske jødiske pianisten Mathilde Berendsen Nathan (1857-1926). Hun var født i København, der hun som 14 åring begynte å studere klaver på Musikkonservatoriumet med Edmund Neupert. Med hans anbefaling fikk hun et stipend som ga videre studiemuligheter i Paris.

I Paris ble hun kjent med norske Thekla Nathan og hennes bror John Nathan. Mathilde og Thekla begynte å samarbeide, og etterhvert dro de til Norge for å holde konserter.

Høsten 1883 holdt de en dou-konsert i Brødrene Hals Koncertsal i Kristiania. Dagen etter sto det å lese i avisene: «I teknisk Udvikling og musikalsk Foredrag besad de to unge damer en fremdragende Dyktighet».

September 1884 giftet hun seg med John Nathan. Ekteparet fikk etter hvert tre barn, Mary, Einar og Sigurd. I 1890 debuterte Mathilde som komponist. I alt eksisterer det 36 trykte klaverstykker av henne.

Mathilde Berendsen Nathan døde under et ferieopphold i byen Merano, Italia i februar 1926, 68 år gammel.

🔗Les mer om henne her: https://www.jodiskmuseumoslo.no/februar-2026

❣️Anbefaler alle å ta turen til Deichman Bjørvika for samtalen "Hvordan skrive nytt om Holocaust" med Frode Helland og H...
28/01/2026

❣️Anbefaler alle å ta turen til Deichman Bjørvika for samtalen "Hvordan skrive nytt om Holocaust" med Frode Helland og Hilde Hagerup: https://fb.me/e/9E1bgMiUZ

De skal belyse et viktig og spennende tema, der de skal snakke om sine ulike tilnærminger til det å skrive om Holocaust - og forsøke å svare på hva de tenker om å kunne bidra til ny innsikt i nazistenes forbrytelser.

🕛Torsdag 29. januar kl. 19:00 - 20:00
🎫 Billettene er gratis

I forbindelse med Den internasjonale Holocaustdagen hadde vi i dag besøk av engasjerte elever fra Oslo Handelsgymnasium....
27/01/2026

I forbindelse med Den internasjonale Holocaustdagen hadde vi i dag besøk av engasjerte elever fra Oslo Handelsgymnasium.

De fikk møte tidsvitne Leif Grusd, som delte sin sterke historie om familiens flukt til Sverige under krigen. Å høre tidsvitner fortelle direkte til unge mennesker er avgjørende for å bevare historien – og for å skape bevissthet som kan motvirke fordommer og antisemittisme i dag.

Hver år, den 27. januar markeres Den internasjonale Holocaustdagen. I år er det 81 år siden frigivelsen av Auschwitz-Birkenau. Dagen er en internasjonal minnedag for de millioner av jøder og andre minoriteter som ble forfulgt og drept under nazismen.

Den nasjonale markeringen i Norge finner sted på Akershuskaien kl. 15:00. Les mer om HL-senteret sitt arrangement her: https://www.hlsenteret.no/arrangementer/2025/var-2025/nasjonal-markering-av-den-internasjonale-holocaust.html

Januar og 2026 er her☃️💙Månedens gjenstand er krigsmedaljene til Salomon Rubinstein. Salomon Rubinstein var norsk-jødisk...
06/01/2026

Januar og 2026 er her☃️💙
Månedens gjenstand er krigsmedaljene til Salomon Rubinstein.

Salomon Rubinstein var norsk-jødisk-sydafrikansk forretningsmann og soldat. Han ble født i Kristiania i 1907 og emigrerte til Sør-Afrika i 1929 sammen med sin første kone, Ellen Marie Kauffmann Sørensen.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i de sydafrikanske styrker og deltok i slagene ved Tobruk og El Alamein. Her ble han tatt til fange av italienske styrker, og satt i fangenskap i to år. Flere av hans søsken var aktive i motstandskampen. David og W***y var aktive i Skottlandsbrigaden og Elsa jobbet for den Norske Legasjon i London. Broren Isidor ble arrestert av tysk sikkerhetspoliti og drept i 1945.

Salomon giftet seg på nytt med Mascha Hurwitz. Han døde i Durban, Sør-Afrika, 1969.

Les mer på: https://www.jodiskmuseumoslo.no/januar-2026

En av våre medarbeidere, forsker Kjetil Braut Simonsen, har skrevet denne artikkelen publisert på Filter Nyheter. Den in...
15/12/2025

En av våre medarbeidere, forsker Kjetil Braut Simonsen, har skrevet denne artikkelen publisert på Filter Nyheter. Den inneholder fem punkter om jødefiendtlighet som alle burde lese etter terrorangrepet i Australia søndag:

Åpen antisemittisme av den klassiske, raseideologiske typen som vokste frem mot slutten av 1800-årene – og som kulminerte under nasjonalsosialismen og Holocaust – ble ganske kort tid etter andre verdenskrig skandalisert. Etter 1945 ville knapt noen, med et unntak av det revansjistiske (men pol...

Desember er allerede godt i gang💙❄️Månedens gjenstand er tilsettingsbrevet til Jenny Rebekka Levin og et bilde av henne ...
10/12/2025

Desember er allerede godt i gang💙❄️
Månedens gjenstand er tilsettingsbrevet til Jenny Rebekka Levin og et bilde av henne med broren Robert.

Jenny Levin var norsk-jødisk kontorist, handels- og foreningskvinne. Hun var født i datidens Kristiania, i en søskenflokk på tre til David og Marie Levin. Som barn var Jenny en musikalsk begavelse. Sammen med broren Robert fikk hun klaverundervisning av Nils Larsen, datidens store musikkpedagog.

Familieøkonomien tillot imidlertid ikke at de begge kunne satse på en musikk-karriere, så etter endt folkeskole bar det rett ut i arbeidslivet for Jenny. Fra 1924 jobbet hun som ekspeditrise, senere bestyrerinne for en kjolebutikk i Oslo. Hun tok også aktiv del i jødisk foreningsarbeid, ikke minst som en selvskreven del av revy-ensemblet i Jødisk ungdomsforening både før og etter krigen.

Etter anslaget mot jødene i Norge høsten 1942, gikk Jenny i dekning. Sammen med moren Marie og søsteren F***y, kom hun over grensen til Sverige 1. desember. Broren Robert hadde flyktet en ukes tid i forveien. Familien returnerte til Norge i juni 1945.

Fra 1953 jobbet Jenny som kontorassistent ved Justis- og politidepartementet. Hun døde i Oslo, desember 1956, kun 47 år gammel.

Adresse

Calmeyers Gate 15b
Oslo
0183

Åpningstider

Tirsdag 10:00 - 15:00
Torsdag 14:00 - 19:00
Fredag 10:00 - 15:00
Søndag 11:00 - 16:00

Telefon

+4722208400

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Jødisk Museum i Oslo legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Kontakt Museet

Send en melding til Jødisk Museum i Oslo:

Del