Norske Billedkunstnere

17/11/2025

«Det at museene ikke er nøytrale og har en posisjon som definerer og påvirker vår forståelse og tolkning av historien og samtiden slås fast av ICOMs etiske retningslinjer for museer i Norge (2022)», svarer kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på Tage Pettersens spørsmål om hva som skjer med kunstens frihet hvis Nasjonalmuseet «skal bli en politisk aktør».

«Museenes faglige frihet bygger på prinsippet om armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og det kunst- og kulturfaglige skjønnet. Prinsippet, som nå er lovfestet i den reviderte kulturloven, er en av de viktigste forutsetningene for fri kunst og frie institusjoner», sier statsråden.

«Museene nyter stor tillit i samfunnet – en tillit som henger sammen med deres faglige uavhengighet og evne til å forvalte sin definisjonsmakt på en ansvarlig måte. Fortsatt tillit forutsetter at museene bygger sine valg på grundige faglige vurderinger. Det forutsetter også at museene evner å svare for sine valg ut i offentligheten, delta i debatten og stå for de vinklinger og perspektiver de velger, enten de vekker kritikk eller anerkjennelse, noe jeg opplever mange museer gjør. Det er en forventning jeg har til alle kunst- og kulturinstitusjonene våre.»

Anser kulturministeren det som en del av Nasjonalmuseets oppgave å ta politisk standpunkt i verdens kriger og konflikter ut over å vise den kunsten som til enhver tid anses kunstfaglig relevant og interessant for et bredt publikum, og hvilke konsekvenser mener kulturministeren en slik politisk opp...

12/11/2025

«Nasjonalmuseets fravær av politiske programmer eller standpunkter i tragiske, vonde og vanskelige konflikter er ikke unnfallenhet. Det er like mye en respekt for at museets rolle er en annen, og at museet skal være åpent for et stort og mangfoldig publikum. Vi som besøker museet, tåler litt av hvert så lenge vi vet at kunsten er fri. Og vi kan tenke selv», skrev Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius og Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord i Aftenposten i forrige uke, og spør: Hva skjer med kunstens frihet hvis Nasjonalmuseet skal være en politisk aktør?⁠
⁠
Norske Billedkunstnere (NBK) kritiserer ikke Noa Eshkols verk, har ikke krevd det fjernet, og forsøker heller ikke å diktere hvordan det skal tolkes. Men verket er plassert i et rom med norske radikale politiske kunstverk, hvor det åpenbart ikke passer inn. Det er museets kuratoriske valg som gir verket en politisk ladning, ikke den avdøde kunstneren. Hvorfor kommuniserer ikke Nasjonalmuseet bakgrunnen for disse valgene?⁠

Som Tommy Olsson har påpekt: Når folkemord flimrer over alle skjermer i realtid, kan verket ikke ses uavhengig av samtidens vold.

Knut Olav Åmås og Kjersti Løken Stavrum skriver 5. november at kunstnernes opprop «kommer dessverre ikke et eneste krigsrammet menneske i Gaza til gode». Mener de da at kunstneriske stemmer er uten betydning? Om så var: Hvorfor trenger vi Fritt Ord?

Å sammenligne kunstneres kritikk av museet med USAs president Donald Trumps angrep på amerikanske kulturinstitusjoner er absurd. Trump hadde reell makt til å frata institusjoner midler og legitimitet. Norske kunstnere har ingen slik makt – vi bruker ytringsfriheten til å utfordre Norges største kunstinstitusjon til dialog.»

Styreleder Geir Egil Bergjord svarer Kjersti Løken Stavrum og (administrerende direktør i Stiftelsen Tinius) og Knut Olav Åmås (direktør i Stiftelsen Fritt Ord)

Å sammenligne kunstneres kritikk av museet med USAs president Donald Trumps angrep på amerikanske kulturinstitusjoner er absurd, skriver styreleder i Norske Billedkunstnere.

22/10/2025

15/10/2025

De visuelle kunstnerorganisasjonene har i sitt felles innspill til statsbudsjettet for 2026 fremmet tre konkrete hovedkrav. Regjeringens forslag møter ingen av disse kravene. ⁠
⁠
⚫️ Lenke i kommentarfeltet

10/10/2025

Over 27 000 har allerede opplevd Høstutstillingen i år! Det er høyeste publikumstall på over et tiår 🎉⁠
⁠
Helgen er siste sjanse til å se årets utstilling – siste utstillingsdag er søndag 12. oktober. ⁠
⁠
🎥 Carsten Aniksdal

10/10/2025

«Hastemonteringen av Nassars verk er svært bekymringsverdig, da det kan antyde at direktørene for Norges mest synlige museum er tilbøyelige til å instrumentalisere kunsten de forvalter, for å forsøke å bedre sitt eget omdømme i møte med kritikk. I et intervju med Morgenbladet 18. september fortalte også Røynesdal at det var «naturlig» å kuratere Nassars verk «som et motstykke til Eshkols teppe». Følgelig skal det mye til at ikke de to verkene blir lest inn i en tid der verden er vitne til ødeleggelsen av livsgrunnlaget og kulturarven til palestinere på Gaza og Vestbredden, som del av pågående okkupasjon og folkemord.

Hvis Nasjonalmuseets kuratering av disse to kunstverkene siden mai i år er et resultat av de «lange linjene» museet arbeider med, slik direktørene hevder, ville det vært velkomment om museets ledelse tilrettela for formidlingen av disse linjene, samt at de ga kritiske stemmer svar på spørsmålene de har. Dette bør kunne forventes av ledelsen ved Norges største kunstinstitusjon.

Direktørenes uttalelser speiler ikke det faglige nivået, verdiene eller fellesskapet vi opplever å være en del av i vår arbeidshverdag. Slik risikerer de museets faglige legitimitet og tillit, både i kunst- og museumsverdenen og hos sitt publikum», skriver ansatte ved Nasjonalmuseet i Morgenbladet.

Nasjonalmuseet hastemonterer kunst som svar på kritikk om montering av israelsk kunstverk. Med dette viser ledelsen en bekymringsverdig vilje til å instrumentalisere kunsten de forvalter.

09/10/2025

I rom 76, med tittelen «På barrikadene», var det frå før verk av norske kunstnarar med stort politisk engasjement, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, saman med kunstverk som viser samisk rettighetskamp. På Nasjonalmuseets heimeside kan me lese: «I ‘På barrikadene’ (rom 76) rettes søkelyset mot den politiske og aktivistiske kunsten som vokste fram i 1960- og 70-årene. Dette er protestenes og frigjøringskampenes æra.»

– Denne debatten føregjekk lenge i vårt eige fagmiljø. Den direkte kritikken frå Victor Lind skapte ei forventning om ei klargjering frå Nasjonalmuseet, men museet har møtt Linds kritikk med ulne flosklar rundt ytringsfridomen. Det er som om museet gøymer seg bak det at kunstnarar skal ha ytringsfridom. Som om dette automatisk gjer deira eigen rygg fri. Denne saka angår fleire enn oss kunstnarar, sier styreleder Geir Egil Bergjord til DAG OG TID.

– Eshkols verk fortel berre éi side av historia. Dagen etter det palestinske terroråtaket på skulen gjennomførte israelske fly eit hemnåtak, ifølgje BBC, og bomba sju palestinske flyktningleirar, der fleire titals sivile palestinarar vart drepne og langt over 100 vart skadde. For ordens skuld: Eg kritiserer ikkje Eshkols verk. Eg kritiserer at Nasjonalmuseet, i dagens geopolitiske klima, gjer denne kurateringa utan nokon reell diskurs. Det er difor lett å forstå at Victor Lind reagerer og brukar sterke ord.

– Ein kan ikkje kalle seg nøytral og samstundes berre fortelje éi side av saka, seier Geir Egil Bergjord.

03/10/2025

«Det er grunn til å stille spørsmål ved Ingrid Røynesdals faglige integritet. Et nasjonalmuseum kan ikke være nøytralt i alle sammenhenger – det må balansere kunstens frihet med konteksten den settes i. Det må Røynesdal erkjenne», skriver styreleder Geir Egil Bergjord i Aftenposten i dag.

Nasjonalmuseet fjerner kjente politiske verker av norske kunstnere for å gi plass til et verk som bygger opp under okkupasjonsmakten Israels narrativ. Det er ikke nøytralt, som Røynesdal hevder. Og denne kurateringen krever en forklaring utover floskler fra Røynesdal om «kunstens ytringsrom».

Nasjonalmuseet må slutte å gjemme seg bak floskler.

25/09/2025

🟡 Styreleder Geir Egil Bergjord har en klar beskjed til kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery 💬

📽️: Carsten Aniksdal

16/09/2025

«Folk fortviler over hva Israel gjør på Vestbredden og i Gaza. Norske biskoper kimer med kirkeklokkene. På Øyafestivalen ropte folk «death, death to the IDF». Den unge Mia Sol Stølen brant sitt israelske pass offentlig, i solidaritet med palestinerne. Og Oljefondet prøver etter fattig evne å stanse bidraget til Israels massedrap på palestinerne.

Hva gjør så Nasjonalmuseet under Israels folkemord i Gaza og på Vestbredden?

I mai dette året, 2025, stiller Nasjonalmuseet ut et israelsk kunstverk. Et abstrakt teppe av Noa Eshkol, Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre), som skal minnes at tre palestinere angrep okkupanten Israel engang i 1974.»

Kunstavisen publiserer innlegget Victor Lind holdt under panelsamtalen «Kunst og makt» i regi av Høstutstillingen, Statens kunstutstilling på Kunstnernes Hus 7. september 2025. Øvrige deltakere i panelet: Gelawesh Waledkhani, Katrine Dirckinck-Holmfeldt og ordstyrer Ina Blom. Foto: Kristine Jakobsen.

Lenke i kommentarfelt.

29/08/2025

– Kunst er ikke et overskuddsfenomen, men en nødvendighet for et levende demokrati og et samfunn med kritiske stemmer. Når vi svekker kunstnernes mulighet til å virke, svekkes også kunstens rolle i å fremme refleksjon, kritisk tenkning og samfunnsengasjement.

– Alle partiene sier at kunst og kultur er viktig, men i praksis ser vi gang på gang at kulturen er det første som kuttes når budsjettene skal strammes inn....