Grinimuseet

08/05/2026

«Vi er fri, vi er fri! Der hvor bussen kjørte fram, hang ekkoet av vårt gledesrop igjen i naturen. Trær og blomster, mennesker og dyr ga etter for sin glede, og stemte i: Vi er fri!» Ruth Madsen, fangenr. 12112

I dag, 8. mai, feirer vi frigjøringsdagen. Denne dagen for 81 år siden, befant Ruth Madsen seg på en buss på vei fra Grini til Oslo – en dag som hun hadde lengtet etter i årevis. Dagen før, den 7. mai, hadde grinifangene fått det glade budskap om at Norge igjen var fritt og at de skulle få slippe fri. Samme kveld slapp de kvinnelige fangene fri, men Madsen var en av få kvinner som ble over natten. Mennene slapp ut gradvis over de neste dagene.

Den 11. mai 1945 var den siste appellen på Grini – en appell som flere også hadde ventet på i årevis. På dette tidspunktet hadde de aller fleste forlatt leiren, noen hundre var igjen. Samme dag gikk den siste grinifangen ut av porten – Grini fangeleirs tid var endelig omme.

Bildet viser den første bussen med kvinner som fikk forlate fangeleiren allerede kvelden 7. mai. Det er hentet fra Alf Rønning, Leif Blichfeldt og Bjarne Thoruds bok «Grini».

I anledning frigjøringsdagen inviterer Grinimuseet til markering. Fra kl. 15:40 blir det blomsternedleggelser ved retterstedene og Nei-støtten. Kl. 17 blir det markering med taler og musikk ved Grinimonumentet. Museet holder også åpent fra kl. 14-19 med gratis inngang. Velkommen!

07/05/2026

I morgen feires frigjøringsdagen på Grinimuseet! Museet har åpent fra kl. 14 med gratis inngang og kaffe til alle besøkende. Selve markeringen starter kl. 17 ved Grinimonumentet.

Vi ses!

01/05/2026

Museet er bare åpent torsdager og søndager. Hva gjør dere egentlig alle de andre dagene? Dette er et spørsmål vi får oftere enn vi trodde. Det korte svaret er at, museet er åpent, hver dag, vi tar imot skoleklasser og pensjonsgrupper, politikere og et par skoleklasser til. Det lange svaret er at vi gjør andre ting enn bare rein formidling.

Vår historie, altså den historien vi tar for oss på Grinimuseet handler om Grini fangeleir, og dens eksistens, altså fra 1941-1945. Men det skjedde ting før og det skjedde ting etterpå. Før var det skog og gårdsbruk her oppe på Ila, så ble det bygget det som skulle bli et kvinnefengsel som aldri rakk å bli det. Det ble en fangeleir, Grini fangeleir - Polizeihäftlingslager Grini. Nesten 20.000 fanger satt i fangenskap i løpet av de fire årene leiren eksisterte. 20 000 fanger 20 000 historier. Men det slutta jo ikke med disse 20 000 – etter andre verdenskrig ble Grini fangeleir omgjort til Ilebu fengsel for landssvikdømte.

Ilebu…

Det er rundt 7000 historier til.

Ilebu er en historie som ikke har blitt forsket så mye på, vi vet lite. Hvem var de som satt der? Hvordan ble de behandlet? Vi har noe, men vi må finne ut mer. Det er ikke helt forankret i et eget prosjekt, men kanskje etter hvert blir tiden brukt til å finne ut av Grini etter Grini.
Det kan bli veldig spennende!

Bildet viser Ilebufanger på vei inn i leiren og er hentet fra Alf Rønning, Leif Blichfeldt og Bjarne Thoruds bok «Grini».

26/04/2026

26. april 1942 kom Julius Denzer til Grini. Dette var en søndag, så fangene hadde egentlig fri, men de ble beordret til å vaske brakkene og stille seg opp til appell. Fangene ble da introdusert til det som egentlig skulle bli leirens nye kommandant.

Denzer ble aldri noen fast kommandant på Grini, men han hadde likevel stor innflytelse på hverdagen til fangene. Han hadde ansvar for den daglige driften i leiren og innførte blant annet streng militær disiplin og straffer for hvert minste regelbrudd.

Denzer fikk etter hvert kallenavnet «Sirkusdirektøren», som spilte på hans brautende oppførsel, høye støvler og blankpolerte hvite uniform. Han ble et enkelt mål for fangenes latterliggjøring og var ofte fokus i satiretegninger.

Da leiren ble frigjort i 1945 klarte Denzer å unngå arrestasjon, men to år senere ble han gjenkjent av to tidligere Grinifanger mens han arbeidet som trafikkdirigent i Tyskland. Han ble da arrestert og dømt i Norge.

Bildet viser Julius Denzer utenfor kommandantboligen.

21/04/2026

Vi har skrevet bok!
Eller, vi har forenklet Grinibøkene, redigert dem, gjort dem mer tilgjengelige. Ei bok, mindre format.
Vår konservator Camilla Hedvig Maartmann og stedsansvarlig Søren Aagaard Rasmussen har redigert og skrevet –

Fangene på Grini
vitnesbyrd fra innsiden av Norges største fangeleir 1941-1945

Boka gis ut 08.05.2026 og er nå tilgjengelig for forhåndssalg. 21.05 arrangerer vi også boklansering på museet. Følg med for mer informasjon.

Vi gleder oss!

Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under den andre verdenskrig. Her satt nesten 20 000 fanger i løpet av de fire årene leiren eksisterte. Blant dem var det mange «tause helter», men også en rekke personer som senere skulle bidra til å forme etterkrigstidens Norge, som Einar Gerha...

15/04/2026

«Det er mange som kan takke ham for at de lever i dag» - Einar Gerhardsen

15. april 1941 ble doktor Sven Oftedal arrestert for første gang og 20. juni samme år ankom han Grini fangeleir. Oftedal tok umiddelbart over Grinis legekontor. Han satte i gang medisinske undersøkelser, og innførte et system for inndeling av passende arbeidsoppgaver etter resultatene.

I tillegg utførte han undersøkelser for å avdekke kostholdet blant fangene. Da han fant ut at det ikke var tilstrekkelig la han fram resultatene for kommandanten. Dette førte til en bedring av kostholdet over de påfølgende ukene. I tillegg til innsatsen på legekontoret, bidro Oftedal også til glede hos fangene på flere andre vis – som å stille som konferansier under kabareter, lede morgengymnastikk eller å skaffe ringer til et nylig forlovet par i leiren.

Etter nesten ett år i fangenskap, fikk Oftedal omsider beskjeden om at han skulle løslates. For hans medfanger var Oftedals løslatelse fylt med blandete følelser. Samtidig som de var glad på hans vegne, visste de at det innebar et stort savn for dem.

Det tok imidlertid ikke lang tid før Oftedal skulle se medfangene på Grini igjen. Etter syv måneder som fri mann, ble han i høsten 1942 arrestert på nytt, sendt til Grini og gjenopptok driften av legekontoret. Men bare i en kort stund på tre måneder, for da ble Oftedal sendt til Sachsenhausen hvor han også jobbet utrettelig for fangene i sykestuen.

Etter krigen var Oftedal sosialminister, som han var fram til han døde i 1948 – kun 43 år gammel.

Bildet er hentet fra Griniboken 1 og viser doktor Oftedal utføre en legeundersøkelse på Grini.

09/04/2026

9. april 1940 ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland, og i løpet av kort tid ble det norske demokratiet erstattet av et diktatur. Okkupasjonen endret livene til nordmenn over natten, og innledet en periode på fem år med undertrykkelse av helt sentrale demokratiske verdier.

For å fjerne motstand mot regimet, etablerte okkupasjonsmakten og NS-regimet fangeleirer og fengsler over hele landet. Den største var Grini, der ca. 20.000 mennesker var innesperret i løpet av okkupasjonsårene. Disse menneskene var alt fra motstandsfolk til lærere som nektet å undervise etter regimets føringer og idrettsfolk som nektet å konkurrere under nazistenes faner.

De var rett og slett mennesker som på forskjellige måter kjempet for et fritt og demokratisk Norge.

I dag, 86 år etter okkupasjonen, bør denne dagen fungere som en påminnelse om ikke å ta demokratiet for gitt, i en verden der demokratiske verdier til stadighet er under angrep.

04/04/2026

Hvordan ville ungdommen i dag laget en utstilling og et undervisningsopplegg om Ungdomsavdelingen i Grini fangeleir?

Dette er ett av spørsmålene vi forsøker å finne svar på gjennom vårt prosjekt «Unge kritikere». Sammen med syv andre museer er Grinimuseet en del av prosjektet, som er i regi av Museumsforbundet. Prosjektet har som mål å få ungdommer inn på museene og at de skal få øve seg på å ytre sine meninger, eksponeres for andres meninger og ta del i det offentlige ordskiftet.

I løpet av de siste to årene har vi hatt både ungdomsskole- og videregåendeklasser innom for å kritisere og ytre sine meninger om vår museumspraksis i form av gjennomføring og evalueringer av våre formidlingsopplegg. I løpet av april skal vi også ha en klasse innom for å øve seg på utstillingskritikk av både en av våre eldre utstillinger, om «Ungdomsavdelingen», og den nyeste utstillingen, «Kvinnene på Grini».

Ungdommene skal få et innblikk i hvordan utstillingsarbeid på et museum foregår, og hvilke valg som tas. Hva inkluderes og ekskluderes i en utstilling? Hvordan gjør man disse valgene, og hvilke konsekvenser får det for historiefortellingen?

Vi gleder oss til å se hva ungdommene kommer fram til!

Foto: Hedvig Kolboholen