Grinimuseet

Ring Veibeskrivelse Nettsted Kontakt museet

Grinimuseet Grini var Norges største fangeleir. Den var i bruk fra juni 1941 til 8. mai 1945. I dag er Grinimuseet en del av MiA - Museene i Akershus.

Arbeidet med å utvikle det nasjonale krigsminnet Grini for fremtiden er viktig. Museet vil ha en rolle i å formidle krigshistorie og relevante dagsaktuelle temaer til dagens unge, gjennom levende formidling, gjenstander og moderne teknologi.

For 85 år siden ble Lauritz Sand arrestert, mistenkt for å være leder av en spionasjeorganisasjon. Flere ganger var Sand...
26/09/2026

For 85 år siden ble Lauritz Sand arrestert, mistenkt for å være leder av en spionasjeorganisasjon. Flere ganger var Sand døden nær etter å ha blitt mishandlet under forhør. Han har blitt omtalt som Norges mest torturerte mann, og lå på enecelle i Grini fangeleir.

Selv om Lauritz Sand ble isolert fra de andre, fikk han stor betydning for grinifangene. Utenfor Grinimuseet står det i dag en byste av Lauritz Sand med ordet «Nei» påskrevet under. For uansett hvor mye nazistene forsøkte å få ut av han så hadde han bare det ene svaret: «Nei». Og med det ble han et motstandssymbol også for resten av grinifangene.

Ganske ofte blar vi i fangeleksikonet fra Grini fangeleir. Stadig vekk dukker det opp noe som gjør at vi stopper litt ek...
19/09/2026

Ganske ofte blar vi i fangeleksikonet fra Grini fangeleir. Stadig vekk dukker det opp noe som gjør at vi stopper litt ekstra opp. Kanskje er det en spesiell arrestasjonsgrunn eller en spesiell dato. Denne gangen gjelder det en stor gruppe mennesker som alle har de samme opplysningene; de ble arrestert på samme dato, ble innregistrert på Grini på samme dato, og kom alle fra samme område. I tillegg har de samme arrestasjonsgrunn: rassia. De ble alle tatt i forbindelse med Hønefossrassiaen.

19. september 1944 ble Hønefoss og området rundt fylt av tyske soldater. I løpet av de neste dagene ble det gjennomført en omfattende aksjon. Formålet var hovedsakelig å skape skrekk, men også å ramme det illegale arbeidet i distriktet. Folk ble tatt uten synlig grunn, og i løpet av den første dagen ble fem drept. Over 200 mennesker ble sendt til Grini fangeleir. I fangeleksikonet kan vi lese at de ble innregistrert 20. september 1944. Det viser også at noen satt i leiren helt fram til frigjøringen i mai 1945.

I tillegg ser vi at en av disse mennene, Lauritz Helseth, døde 3. november 1944. Bare i overkant av en måned etter at han ble arrestert. 38 år gammel. Ut ifra kildene vi har funnet, døde han på grunn av sykdom.

Det er ikke så mye vi får vite om hver enkelt person og dens fargeopplevelser, gjennom fangeleksikonet. Likevel kan tallene gjøre oss oppmerksom på historier vi kanskje ellers ikke hadde fått innblikk i.

15/09/2026

🤝 I dag markeres den den internasjonale dagen for demokrati.

🏛️ Gjennom Den kulturelle skulesekken får elevar utforske tema som ytringsfridom, medborgarskap og demokrati.

Ein av produksjonane om tematikken som blir tilboden dette skuleåret er "Kampen om ungdommen", eit undervisningsopplegg om ekstremisme, radikalisering og demokratilæring.

Elevane undersøkjer korleis nazistisk ideologi blei brukt for å påverke ungdom i Grini fangeleir, korleis ideologiar kan true demokratiet, og reflekterer over parallellar til ekstremisme og antidemokratiske rørsler i dagens samfunn.

Grinimuseet

Noe av det viktigste arbeidet vi gjør her på Grinimuseet er dokumentasjon. Dokumentasjon av historiene, dokumentasjon av...
10/09/2026

Noe av det viktigste arbeidet vi gjør her på Grinimuseet er dokumentasjon. Dokumentasjon av historiene, dokumentasjon av fangelivet og dokumentasjon av ulike fangegrupper. Sistnevnte bruker vi mye tid på.

I løpet av de fire årene Grini fangeleir eksisterte var det ca. 20.000 fanger innom leiren, som altså betyr at det var 20.000 forskjellige mennesker. Mennesker med forskjellige bakgrunner, tanker, følelser og opplevelser av det å være fange på Grini. Det kom for eksempel fanger fra mange land rundt omkring i verden. Vi vet faktisk om fanger fra over 20 forskjellige land.

Vi jobber kontinuerlig med å dokumentere og utvide historien om akkurat denne fangegruppen. Hvem var de? Hvilke land kom de fra? Hvorfor havnet de i fangenskap her i Norge, så langt hjemmefra? Hvordan opplevde de oppholdet på Grini?

Disse historiene er en sentral del av historien om Grini fangeleir, og derfor en viktig del av vårt dokumentasjonsarbeid på museet.

På bildet ser vi fanger fra mange forskjellige land som feirer frigjøringsdagen i 1945.

28/08/2026

Med stor sorg har vi mottatt budskapet om at Hans Majestet Kong Harald er gått bort.

Gjennom et langt liv i tjeneste for Norge var han en samlende skikkelse for vårt land. Han fulgte nasjonen gjennom høytid og hverdag, i glede og i sorg.

I dag minnes vi en konge som satte varige spor i Norges historie.

Vi sender våre varmeste kondolanser til Dronning Sonja, Kongefamilien og alle som er berørt av tapet.

Hvil i fred.

Foto: Østlandets blad/NTB

Adresse

Jøssingveien 31
Oslo
1359

Åpningstider

Torsdag 14:00 - 18:00
Søndag 11:00 - 16:00

Telefon

+4747471980

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Grinimuseet legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Museet

Send en melding til Grinimuseet:

Snarveier

Del