08/12/2025
Følg med på Adventskalenderen til Trygve Luktvasslimo! Årets beste - uten tvil!!
8. desember
Jeg syr nordnorsk kjøttrull til jul og nynner på Rats.
Musicalen, som opprinnelig var en obskur tsjetsjensk undergrunns-produksjon, ble oppdaget av en Broadway-stjerne på ferie i Groznyj, kjøpt opp, omskrevet og oversatt til en rekke språk og distribuert som en franchise rundt om i verden.
Handlingen i Rats foregår i en kirke, eller nærmere bestemt i kirkens kjeller, i og rundt en søppelcontainer. Rats dreier seg om hvordan tilværelsen til en klan kirkerotter endrer seg den vinterdagen bengalkatten Romeo kommer vaklende inn i den mørke søppelkjelleren og segner om foran dem med et brak, bevisstløs. Romeo har sår på kroppen, pelsen er skabbete. Det sies aldri eksplisitt, men i subteksten ligger det at han har katte-AIDS. Rotteklanens overhoder advarer hverandre mot smittefare, et mindretall foreslår å spise katten, de fleste andre er redde for å bli spist av den. Flertallet avgjør, og ingen vil til slutt ha noe med den syke katten å gjøre.
I en brutal avvisning, mens en snøstorm jamrer om kirkens fire hjørner, dytter rottene den pleietrengende bengalen tilbake ut på gata, for å dø. Imidlertid trosser den trebeinte rotta Julie klanens avgjørelse. I hemmelighet sniker hun seg ut i vinternatten, sleper AIDS-Romeo inn i en fraflyttet søppeldunk og etter en god porsjon omsorg finner de to utskuddene sammen i et vennskap og en allianse.
Ikke glem at dette er en musical, og spesielt duetten High Season ble en hit hvor teksten, som beskriver å være i utakt med årstidene, brukes som en metafor for å aldri passe inn. Rats er allegorisk og full av symbolikk og referanser, og det gjorde musicalen akkurat passe eksplisitt når det gjaldt det politiske eller religiøse slik at den ble populær på tvers av mange kulturer.
For å komme til poenget: I forbindelse med premieren på Broadway, som jeg forøvrig så på TVen til offiserene i grensevaktbua, intervjuet de den opprinnelige katten Romeo fra den obskure tsjetsjenske originalen. Og den opprinnelige katten var altså Vlad! Vlad! Som hadde klødd meg. Hans fingre hadde penetrert mine beskyttende pelslag og ja, han hadde ikke bare klødd meg, han hadde berørt meg. Og i tillegg: jeg har katte-AIDS! Hva er oddsen for at dette skjer?
Uansett, like plutselig som han hadde dukket opp, så var Vlad-Romeo borte som dugg for solen, og jeg lå der på avsatsen min, oppunder takbjelkene, og mjauet. Svimmel over livet. Eller svimmel på grunn av blodmangel fordi jeg blødde konstant fra tannkjøttet.
I’m stitching on a northern Norwegian meat roll for Christmas while humming to the musical Rats.
What was originally an obscure Chechen underground production, was discovered by a Broadway star on vacation in Grozny, bought, rewritten, and later distributed as a franchise around the world in multiple languages.
The plot of Rats takes place in a church—or more precisely, in the church basement, in and around a garbage container. Rats is about how the lives of a clan of church rats change one winter day when the Bengal cat Romeo comes staggering into the dark cellar and collapses in front of them with a crash, unconscious. Romeo has wounds on his body, his fur is mangy. It’s never stated explicitly, but the subtext suggests that he has cat AIDS. The leaders of the rat clan warn each other about the risk of infection; a minority suggests eating the cat, while others are afraid of being eaten by him. The majority decides, and in the end no one wants anything to do with the sick cat.
In a brutal rejection, while a snowstorm howls around the corners of the church, the rats push the care-needing Bengal back out onto the street to die. However, Julie, the three-legged rat, defies the clan’s decision. She secretly sneaks out into the winter night, drags AIDS-Romeo into an abandoned dumpster, and after giving him a good dose of care, the two outcasts form a friendship and an alliance.
Don’t forget that this is a musical, and especially the duet “High Season” became a hit, with lyrics describing being out of sync with the seasons—used as a metaphor for never fitting in. The story is allegorical and full of symbolism and references, and it made Rats just explicit enough in its political or religious themes to allow it popularity across many cultures.
To get to the point: in connection with the Broadway premiere—which, by the way, I watched on the TV in the border-guards’ lunch room—they interviewed the original Romeo from the obscure Chechen version. And that was Vlad! Vlad, whose fingers had reached through my protective layers of fur, and no, he had not only scratched me—he had touched me. And: I have cat AIDS. What are the odds?
Anyway, just as suddenly as he had appeared, Vlad-Romeo was gone again, and I lay there on my little ledge, up under the roof beams, meowing. Dizzy from life. Or dizzy from lack of blood, because my gums were bleeding.
