21/06/2026
Det ble en fin utstillingsåpning her på folkemuseet i går, tusen takk til alle besøkende som kom til åpningen, takk til Karen, og til alle dere som tittet innom i løpet av dagen! 💕
Vi gratulerer kunstnerne Edith Thomassen, Anne Baardsgaard og Bente Aarskog med et spennende prosjekt som munnet ut i denne nydelige utstllingen. 👏🏼Salgsutstillingen "Hvem var Maren Lund?" står til 13. september.
Direktør i Museene i Sør-Trøndelag, Karen Espelund, holdt en flott åpningstale som vi gjengir her.
"Kjære alle sammen!
Menneskene har en årtusen lang tradisjon for bruk av ulike materialer. Det gjelder ikke minst materialer som kvartssand eller oppmalt kvarts og pottaske som var grunnlaget for å lage glass, leire som blir til keramikk og ull, bomull, lin og andre naturmaterialer som bearbeides til ulike former for tekstiler. Denne årtusen lange tradisjonen er formet gjennom en tradisjonsoverlevert kunnskap – det vi ofte kaller håndbåren kunnskap, også kalt immateriell kunnskap – før den fant industrialiserte former i ulike faser av den industrielle revolusjonen. Keramikk og glassproduksjon krever høy varme og i Norge har vi hatt god tilgang på brensel. Teknikker og verktøy har utviklet seg gjennom årelang læring og er overført fra generasjon til generasjon. Ett slikt eksempel er utviklingen fra hele karding, kamming og spinningprosessen av ull på rokken, til spinning Jenny som er blitt begrepet for overgangen til industrialisert tekstilproduksjon i England fra midten av 1700-tallet.
Men kunsthåndverket som kunstnerne Bente Aarskog innenfor glasskunst, Anne Baardsgaard innenfor tekstilkunsten (men også med andre materialer) og Edith Thomassen som pottemaker representerer, er ikke industrialisert, men bygger på ulike håndverksteknikker. Dette gir dermed unike produkter og viser materialenes formbarhet og deres mange bruksmuligheter – fra praktisk bruk til ren nytelse. Dette krever et kunstnerisk blikk som gir den unike utformingen som kunst- og kunsthåndverk.
Trondheim på 1700 tallet var en rik by. Kobberet fra Røros, Løkken og Ytterøya, havets rikdom -fisken- og skogens ressurser, var med på å skape byens rikdom og sjøfarten gjorde eksport og dermed import mulig. Denne rikdommen var på ingen måte fordelt på alle – det er stor forskjell på fru Schøllers hus (i dag Stiftsgården) og nattmannshuset.
Hans Nissen og hans kone Maren drev krambod i Ravnkloa der man i siste halvdel av 1700-tallet fikk kjøpt alt av krydder, sukker og hva det måtte være fra den store verden. Produksjonen av disse varene var jo som kjent tett integrert i den mørke historien om kolonier og slavehandel. Men produktene fantes å få kjøpt for de som hadde råd til det også i Trondheim.
Hans Nissen importerte også kinesisk porselen – og her er noe av inspirasjonen bak dagens utstilling. Disse bruksgjenstander er blant de som befinner seg i Hans Nissen gården her på Sverresborg – nylig helt ferdig restaurert fra museets side. Og det er dette som er inspirasjonen for de tre kunsthåndverkernes utstilling.
De tre har over 30 års kjennskap til hverandre og har satt hverandre faglig stevne med diskusjoner om fag, estetikk, formuttrykk gjennom tidene og materialvalg og bruk. Kunstnersjelen framstilles ofte som en ensom sjel som arbeider i sitt lønnkammer. Det er en myte hva gjelder disse tre kunstnerne som har vært og er, nysgjerrige på hverandres tilnærming og inviterer løpende til diskusjon om materialer, prosesser, teknikker og uttrykk. Vi trenger alle et lag – og det har de funnet i hverandre. Med ulikt fagspråk og blikk skapes ny kunnskap og nye gjenstander gjennom samarbeid.
Og da er vi tilbake til verdien av den håndbårne kunnskapen som også setter et solid positivt bærekraftsavtrykk. Som museum har vi i Museene i Sør-Trøndelag krav på oss også om forskning- og kunnskapsutvikling. Vi har hatt mange og gode diskusjoner om både den fagfellevurderte forskningen, men ikke minst også om den kunnskapsutvikling som baseres på overlevering fra generasjon til generasjon – ofte gjennom å herme. Den er like viktig som den tradisjonelle akademiske kunnskaps/forskningsutviklingen.
For vår del er det kunnskap som våre museer ivaretar og utvikler bl.a gjennom klinkbygde båter på Kystens Arv, byggtradisjoner, mattradisjoner eller som her på Sverresborg ved å ha verksteder i bruk og åpne for publikum med kunsthåndverkere. Så er det også museenes jobb også å bidra til å dokumentere håndverksteknikkene, men også skape arenaer, rom og verksteder hvor man kan lære gjennom nettopp – herming – ikke minst for barn- og unge. Som en lærling i båtbyggerfaget sa – jeg lærte teknikken av å gå sammen med bestefar og gjøre som ham – museene må ta rollen som bestefar og bestemor!
Og museene er også visningsarenaer som her på Sverresborg eller som Nordenfjeldske kunstindustrimuseum.
Samspillet mellom disse tre kunsthåndverkerne og samspillet med gamle og nye produkter – skaper nye og spennende utstillinger – og framtidig kulturarv.
Med dette erklæres utstillingen for åpnet!"
- Karen Espelund