08/05/2012
Lukk øynene et øyeblikk og tenk deg tilbake i tid. La os si at året er 1910. Du sitter rolig på den blå benken under vinduet på Mogen Landhandleri og venter på din tur til å bli ekspedert. Ved siden av deg sitter det en eldre kar med grå rypesekk, kledd i blåjakke og vadmelsbukse, med pluggsko på beina og skyggelue på hodet. Innenfor han, og først i køen, sitter ei ung jente med kurv på fange. Hun er kledd i skjørt av hjemmevevd ullstoff og strikkejakke, har ullstrømper og tresko og selvsagt skaut. I kurven har hun lappen med hva hun skal handle og kanskje en pengepung. Du kjenner lukta av sildetønna og sirupstønna som står på golvet foran deg, og fra parafinpumpa på veggen like ved hode ditt. Ekspeditøren, eller handelsbetjenten som han også ofte ble kalt, drar de tunge skuffene i disken ut og fyller poser og stryller med de ønskede varene, det kan være byggryn, sukker eller kaffe. På disken står vekta og det nyinnkjøpte kassaapparatet, men mange handlet på bok som det het, dvs. at de fikk kreditt i kortere eller lengre tid. Plutselig sender sidemannen ei solid, brun klyse mot spyttebakken som står på golvet 2-3 meter unna. De hadde fortreffelig teknikk de gamle karene som tygget skråtobakk. Bak varene i hyllene skimter du de blåmalte veggene og det malingsslitte gulvet som vitner om at det har vært stor aktivitet i butikken........
