08/10/2026
Albertine, politilegen, dobbeltmoralen og ei forbudt bok
I andre etasje på Justismuseet finner du politilegens undersøkelsesbenk. Den var i bruk i Kristiania fra 1842. Prostitusjon var ulovlig, men ble samtidig underlagt offentlig kontroll, en slags godkjenningsordning. De prostituerte måtte innordnet seg politiets kontrollsystem; å være registrert med bilde og personalia i politiets register, og å jevnlig oppsøke politilegen for gynekologisk kontroll.
Christian Krohgs roman Albertine ble utgitt i 1886, og var en brannfakkel i samtidas moraldebatt. Gjennom Albertines historie settes søkelys på samfunnets dobbeltmoral. Krohg forteller om hvordan fattige jenter ble utsatt for overgrep av menn med mer makt og høyere posisjon i samfunnet – og hvordan samtidas fordømmelse rammet de nederst på rangstigen hardest. Og ikke minst er romanen er et hardt angrep på den offentlige, politikontrollerte prostitusjonen.
Allerede dagen etter utgivelsen blir boka beslaglagt av politiet etter ordre fra justisministeren. Beslagleggelsen fører til opphetet debatt, men både Byretten og Høyesterett opprettholder inndragelsen.
Sammen med undersøkelsesbenken på Justismuseet kan du også se flere utgaver av romanen Albertine. Beslagleggelsen av boka har aldri formelt blitt opphevet, men etter 1921 har den blitt utgitt flere ganger. Det er også utstilt noen av visitasjonsbøkene som kvinnene måtte bære som et håndfast bevis på at det hadde oppsøkt politilegen, samt politiets «sedelighetsalbum»– registeret over kvinnene.
I uke 42 markeres Forbudte bøker-uka i Norge. Albertine minner om at forbudte bøker kan være en del av endring i samfunnet. Året etter utgivelsen ble den offentlige de facto «godkjenningen» av prostitusjonen opphevet, og samme år gikk politilegens undersøkelsesbenk ut av bruk.
