Kulturhistorisk museum

11/10/2026

«Er det virkelig en Olav Haraldsson-mynt jeg har i hendene?»

Under katalogiseringsarbeidet oppdaget arkeolog Anne Skogsfjord det som skulle vise seg å være en nasjonalskatt. Mynten hadde først blitt grovsortert blant angelsaksiske mynter – men en nærmere titt avslørte en helt annen historie.

09/10/2026

Kan Olav den hellige selv ha holdt denne mynten i hånda? 🪙
Professor Svein H. Gullbekk forteller om det oppsiktsvekkende funnet i Mørstadskatten – Norges største myntskatt fra vikingtiden.

09/10/2026

ONLAF R+ NORMANORV – En svært sjelden mynt er funnet i Mørstadskatten, den største myntskatten fra vikingtiden som noen gang er funnet i Norge. Mynten er preget under selveste Olav Haraldsson, også kjent som Olav den hellige.

Olav Haraldsson har en helt egen posisjon i Norges historie. Færre enn 20 mynt av Olav Haraldsson har overlevd til vår tid, og de fleste er funnet utenfor Norge.

Mynten ble identifisert av arkeolog Anne Skogsfjord under katalogiseringsarbeidet. Ved første øyekast kan Olavmynten fremstå som angelsaksisk mynt, og den hadde blitt grovsortert i bunken med Æthelred II. Inskripsjonen avslørte imidlertid hvem den virkelige myntutgiveren er.

– Jeg leser jo at det står ONLAF R+ NORMANORV...er det virkelig en Olav Haraldsson-mynt jeg har i hendene!? Og det var det faktisk! Det var et spesielt øyeblikk, og jeg skjønte at vi hadde funnet en nasjonalskatt, forteller Skogsfjord, som straks løp inn til en kollega for å dele den oppsiktsvekkende oppdagelsen.

Les mer på våre nettsider. Lenke i kommentarfelt.

📸 Lill-Ann Chepstow-Lusty / Kulturhistorisk museum

08/10/2026

Bli med inn og gjør deg kjent med alle arkeologiske utgravninger KHM gjør i 2026.

Utgravningene bidrar med ny kunnskap om Norges historie og sikrer at viktig kulturarv blir tatt vare på før landskapet endres gjennom utbygging og andre tiltak.

Følg oss for innblikk fra feltarbeidet og spennende funn fra fortiden! 🏺🔍

Følg arkeologene gjennom utgravningsesongen 2026

05/10/2026

Arkeologens hverdag på Svinesundplatået – tøy, bøy, fine funn og glade folk!

Livet som feltarkeolog er mer fysisk enn mange tror. På Svinesundplatået graver vi i både regn og stekende sol, bærer flere hundre kilo jord i løpet av en sesong og kjemper oss gjennom røtter og stubber, leire som klistrer seg fast til støvlene – samt flått og hjortelusfluer.

For å ta vare på kroppen har vi innført noen faste rutiner. Vi starter dagen med litt rask gange for å bli varme, og har et fast «tøyeblikk» kl. 14 hver dag. Da legger vi fra oss spader og graveskjeer og bruker noen minutter på tøy og bøy for å forebygge skader og slitasje.

Det sier seg kanskje selv at man må ha brennende faglig interesse, men minst like viktig er et ukuelig godt humør for å komme seg gjennom en lang feltsesong. Fine funn gjør definitivt dagen lettere, men aller mest betyr det at kollegaene holder humøret oppe og sprer latter og glede – selv på de kaldeste og mest regnfulle dagene.

01/10/2026

Då är vi gott igång med vår utgrävning på Hunn i Fredrikstad. Området som ska undersökas ligger på en åker precis bredvid västfältet på det storartade Hunn gravfältet som totalt består av över hundra gravar från bronsålder och järnålder. Vi är nu inne i vår femte vecka med undersökningar men kan redan slå fast att det fortsatt bevarade gravfältet en gång i tiden även har legat ut på denna åker. Anledningen till undersökningen är att marken ska dräneras inför vidare odling.

Totalt är det fem områden på den stora åkern där vi öppnat upp lokaliteter för utgrävning. Tre av dem är redan avklarade och även om de var mindre så framkom det även där kontexter som ger intressant information gällande området som helhet. Flera stora dyrkningslag dokumenterades, bredvid en gammal bäck som idag är uttorkad låg flera fina ugnar för förmodad keramik tillverkning och två hus påträffades i anknytning till en naturlig källa för vatten.

De kvarvarande två lokaliteterna är dock betydligt större än de tre första och det är också här vi kommer spendera resten av vår tid på projektet som ska vara helt till den 13. november. Här ser vi spår av minst åtta fotgrøfter och flera av dem har en diameter på runt 20 meter. Innanför dikena ligger också många spännande strukturer som pekar mot både primär- och sekundärgravar samt fundament till resta stenar som får oss att tro att det här rört sig om stenringar som stått runt graven. Minst fem hus ligger också på dessa ytor men detta antal kommer troligen ändras när vi får mer kontroll på dem ca 1100 strukturerna vi här har registrerat. Ett stort antal av dessa är klart stolphål och det skulle förvåna mig om vi inte här klarar att pussla samman ytterligare ett par byggnader eller andra större kontexter.

Vi går alltså in i en spännande höst där vi är väldigt ivriga på att se vad som framkommer när vi nu ska börja ta oss ner i strukturerna på de två stora lokaliteterna. Följ med på framtida inlägg för mer information.

29/09/2026

Skandinaviske myntmestere i Mørstadskatten 🪙

Når numismatikerne på museet registrerer myntene, kan de ofte lese av forsiden og baksiden hvem som utstedte mynten, hvor den ble preget – og iblant også hvem som slo den: myntmesteren.

På mange av de engelske myntene i Mørstadskatten finner vi navn som Aslac, Sveinn, Ketilbjorn og Dreng. Navn som klinger norrønt.

Mange skandinaver etablerte seg i England i vikingtiden og ble en del lokalsamfunnet. I et intervju med Uniforum forteller numismatiker og førsteamanuensis Florent Audy om myntmesteren Dreng. Audy har ansvaret for å katalogisere Mørstadskatten sammen med noen få kolleger:

– Her står det et navn, som er Dreng og Linc, som står for Lincoln i England. Og det som er interessant er at Dreng er et skandinavisk navn, og i en del av 900-tallet tilhørte Lincoln i England et skandinavisk rike. Rundt år 1000 var opp til 75 prosent av myntmestere i York og Lincoln av skandinavisk opprinnelse. Og det virker bare å ha vært én Dreng som preget mynter mellom 997 og 1023, så han var virksom i omtrent 25 år. Det er spennende fordi det sier ganske mye om Englands historie, forteller Audy til Uniforum, nettavis for Universitetet i Oslo.

🪙 M152600/755, innskrift, revers: +DRENG MΩO LINC
(adversens innskrift, ikke avbildet: + ÆÐELRED REX ANGLO)
Foto: Julia H. Hiorthøy/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

28/09/2026

Mørstad-skatten har passert 5000 mynter!

Kornet er i hus, og søket er i gang igjen. I helgen dukket mynt nummer 5000 opp, funnet av detektoristene Rune Sætre og Vegard Sørlie, sammen med grunneier Ole Erik Hørstad.

Den historiske milepælen kom i form av en Otto-Adelheid-penning, en mynttype vi kjenner godt fra Mørstad-skatten.
Mens Kulturhistorisk museum jobber med å registrere de mange funnene, fortsetter søket etter flere mynter utover høsten.

5000 mynter er funnet. Hvor mange ligger fortsatt i jorda?

28/09/2026

På jakt etter de første jordbrukerne ved Svinesundplatået!

Sist uke kunne vi fortelle om den flotte hellekisten vi undersøker ved Svinesundplatåprosjektet. Den er en del av en større historie om etableringen av jordbruk og den første gårdsbosetningen i området.

Ved prosjektet undersøker vi ni boplasser som på bakgrunn av strandlinjedatering (8000-6000 f.kr.) ble antatt å høre til eldre steinalder– men etter hvert har det vist seg at flere av dem også skjuler spor etter langt yngre aktivitet. Dermed er vi plutselig på jakt etter noen av de aller første jordbrukerne i området.

På Kongefaret 4 har vi funnet spor fra første del av yngre steinalder (tidligneolitikum). Dette er perioden hvor nye gjenstandstyper gjør sitt inntog: keramikk, slipte flintøkser og de aller første, forsiktige tegnene til jordbruk og tamdyrhold – selv om jakt og fiske fortsatt dominerer. Aktiviteten på denne lokaliteten ser ikke ut som en vanlig boplass, men en målrettet handling: en grop med mye brent bein, keramikkskår og flint. De brente beina skal etter hvert sendes til spesialister for artsbestemmelse. Et nøkkelspørsmål er om vi har spor etter tamdyr (husdyr) i materialet, eller om det utelukkende dreier seg om vilt – og i så fall hvilke dyr.

På tre andre lokaliteter har vi spor fra slutten av yngre steinalder (senneolitikum) eller starten av eldre bronsealder, perioden da jordbruket og de første gårdene virkelig får fotfeste. Her har vi funnet flintsigdfragmenter, keramikkskår, brent bein – og den sjeldne hellekisten vi nylig presenterte.

Etter manuell graving har vi brukt gravemaskin for å lete etter dypereliggende strukturer, slik som nedgravninger til takbærende stolper i hus, ildsteder, kokegroper og dyrkingslag. Så langt har det dukket opp et mulig dyrkingslag og flere store fine kokegroper.

Ved det forrige Svinesundprosjektet for ca. 25 år siden og under 2 km fra våre boplasser, ble det funnet toskipede langhus som ble datert til senneolitikum.

Nå håper vi å finne nye tegn etter den tidlige gårdsbosetning – og kanskje skjuler jorda under oss flere spor etter noen av de aller første bøndene i området?

25/09/2026

🪙 Det dukker stadig opp interessante mynter når vi jobber med Mørstadskatten!

Denne sølvpenningen er preget i bysantinsk stil i Det tysk-romerske riket under keiser Henrik II (1014–1024). Det er ikke sikkert hvor denne mynttypen ble preget.

Det som gjør mynten ekstraordinær, er at den er en tro kopi av en gullmynt utgitt i Konstantinopel under den bysantinske keiseren Theophilos (829–842). Den stilistiske presisjonen kan tyde på at stempelskjæreren hadde tilgang til én eller flere av de opprinnelige myntene, som på dette tidspunktet var 180 år gamle.

Det finnes noen få andre europeiske mynttyper fra perioden med bysantinske stilelementer, for eksempel mynter preget i Lund for den danske kongen Svend Estridsen (1047–1074). Noen av disse finnes også i Mørstadskatten. Men en så nøyaktig og velutført imitasjon av en mye eldre mynttype var uvanlig i 1000-tallets Europa.

Flere forskere har fremsatt hypoteser om bakgrunnen for denne nokså uortodokse utgivelsen. Det er likevel sannsynlig at den henger sammen med Henrik IIs keiserkroning i 1014 og relasjonene mellom Det tysk-romerske riket og Det bysantinske riket på den tiden.

På den ene siden ser vi et portrett av den kronede keiseren, på den andre to figurer, den ene litt bak den andre. Selv om innskriften bare er delvis bevart på eksemplaret fra Mørstadskatten, er flere av de greske bokstavene fortsatt synlige.

Noen få andre eksemplarer av denne typen er funnet i skandinaviske skattefunn fra andre kvartal av 1000-tallet. En sjelden mynt med ubesvarte spørsmål er snadder for en myntforsker!

------------------

Sølvpenning fra Mørstadskatten, preget i bysantinsk stil i Det tysk-romerske riket under Henrik II (1014–1024). En tro kopi av en gullmynt fra keiser Theophilos (829–842).

Vekt: 1,417 gram, diameter: 18,5 mm.

Motiv, advers: Portrett av keiseren med krone og pendilia.
Motiv, revers: To frontale, forskjøvne portretter i bysantinsk stil.

Innskrift, advers: [ΘЄFILOS] IASILEO
Innskrift, revers: [+ MIXAHL S CONSTANTIN]

🪙 M152600 / 2228

Foto: Julia H. Hiorthøy / Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo